Storetveitmarken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vestsiden av Storetveitmarken sett fra Kirkevegen

Storetveitmarken er en kommunal park på Storetveit, som ligger mellom Minde, Fantoft og Fjøsanger i Bergen og er et viktig rekreasjonsområde. Ved Storetveit skole blir fotballbanen mye brukt til fotball, men er også en yndet øvingsplass for kitere. På vinterstid kommer barnefamilier fra alle kanter av byen hit for å ake eller å lære de små å stå på ski. På slike dager står biler parkert langs hele Kirkevegen. Nord for marken ligger Storetveitåsen med hovedhuset[1] som tilhørte godseieren Wilhelm Mohr.

Wilhelm Mohr solgte marken til Fana kommune for en pris langt under takst, og skrev i sine memoarer Mine livserindringer fra 1969 at han tenkte på å få den «fredet som park. Fana kommune var interessert i det samme, og etter forhandlinger innstilte formannskapet til herredsstyret at kommunen skulle kjøpe arealet til park og friareal.» Imidlertid ble ikke Storetveitmarken fredet. I stede ble det tinglyst en begrensning om at «arealet er klausulert som park og friareal».

Marken ble utskilt fra Storetveit gård og kjøpt av Fana i 1961, og var spesielt kjent som hekkeplass for viper.[2] Vipene forsvant da marken ble gravd opp og drenert[3] i 2018 for å gi plass for parsellhagen som måtte flyttes midlertidig fra Fløen under arbeidet med bybanelinje 2 til Fyllingsdalen.[4] Fløen parsellhage gjenåpnet i 2023. Likevel ble parsellhagen på Storetveitmarken gjort permanent,[5] i strid med tinglysningen om at marken er friareal.

På Storetveitmarken ligger Nasjonenes park, innviet 13. mai 1990.[6] I 2007 gjenopptok Bergen kommune videreutvikling av parken. I 2008 som var FNs internasjonale år for poteten, plantet skoleelever og barnehagebarn poteter i parken. FN-dagen 24. oktober samme år ble markert ved at skoleelever plantet ut tusenvis av tulipanløk.[7]

I 2007 ga Bergen kommune tillatelse til midlertidig etablering av en barnehage som skulle fjernes etter tre år. Like fullt ble barnehagen vedtatt permanent i 2013, i strid med tinglyst servitutt av området som friareal. I årene 2007-18 ble tre områder av marken likevel inngjerdet og privatisert.[8]

I mai 2013 åpnet Motstandsbroen[9] på Storetveitsmarken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]