Frederik Ferdinand Hausmann
| Frederik Ferdinand Hausmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mars 1693 Christiania | ||
| Død | 21. mars 1757 (64 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, forretningsdrivende | ||
| Ektefelle | Hedvig Catharina Werenskiold | ||
| Far | Casper Herman Hausmann | ||
| Mor | Karen Toller | ||
| Søsken | Helene Margrete von Hausmann Karen von Hausmann | ||
| Nasjonalitet | Norge Danmark | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Frederik Ferdinand Hausmann (født 8. mars 1693, død 21. mars 1757 i Christiania) var en dansk-norsk offiser.
Familie[rediger | rediger kilde]
Frederik Ferdinand Hausmann var sønn av den militære strategen Caspar Herman Hausmann (1653–1718), som var halvbror av Ulrik Fredrik Gyldenløve. Caspar Herman kom til Norge i 1680, og giftet seg etter hvert med Karen Toller, som var en av Christianias rikeste kvinner. Foruten Frederik Ferdinand fikk paret en rekke døtre.
Frederik Ferdinand Hausmann giftet seg 29. desember 1721 med Hedevig Cathrine Werenskiold (24. oktober 1702 – 14. desember 1749). Hun var datter af konferensråd Niels Werenskiold og Elisabeth de Tonsberg. Ekteskapet var barnløst, og da Frederik Ferdinand Hausmann døde i Christiania 21. mars 1757 var han det siste mannlige medlem av slekten Hausmann.
Militær karriere[rediger | rediger kilde]
Bare åtte år gammel ble Frederik Ferdinand Hausmann utnevnt til fenrik ved Prins Christians Regiment. Etter at ha tilbragt et års tid på kadettskolen Det kgl. ridderlige Akademi i København, ble han i 1710 kaptein ved Cicignons gevorbne Regiment. (Et «gevorbent» regiment er et regiment som består av «gevorbne» soldater og underoffiserer, det vil si vervede styrker eller leiestyrker.[1])
Som kaptein deltok han i krigen i Norge, og særlig i forsvaret av Frederikshald i 1718. I 1719 ble han kompagnichef ved Grenaderkorpset i København. Grenaderkorpset var en dansk militær enhet som eksisterte i perioden 1701–1763. Som navnet antyder, hadde grenaderene i oppgave å kaste granater.
I 1720 ble Hausmann oberstløytnant ved Akershusiske Regiment.
Så langt hadde han avansert meget raskt i det militære, men hans videre militære løpebane vitner om at hans far og hans høye beskyttere var døde og ikke lenger kunne hjelpe ham å klatre på den militære rangstigen. I 1732 ble han oberst og sjef for regimentet i Christiania. I 1745 ble han generalmajor med ansiennitet fra 1742, og i 1748 ble han gitt avskjed etter fem dager tidligere – 12. april – å ha blitt utnevnt til generalløytnant. Året etter ble han Ridder av Dannebrogordenen.
Eidsfos Jernværk[rediger | rediger kilde]
Caspar Herman Hausmann etablerte i 1697 Eidsfos Jernværk. Sønnen Frederik Ferdinand var medeier i jernverket i årene 1742–1753.[2]
Mangelsgården[rediger | rediger kilde]
Frederik Ferdinand Hausmann bygget Mangelsgården i Christiania. Han hadde stor interesse for både arkitektur og hageanlegg, og med sin store formue kunne han anlegge Mangelsgården som en prakteiendom.[3]
Testamentarisk gave[rediger | rediger kilde]
Frederik Ferdinand Hausmann var en velhavende mann, og da han døde etterlot han seg flere legater til Christianias fattigstiftelser.
[rediger | rediger kilde]
I Oslo er Hausmanns gate oppkalt etter Frederik Ferdinand Hausmann. Det samme er Hausmannsområdet og Hausmanns bru.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «gevorben – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 19. februar 2017.
- ^ «Hovedgårdens historie | EIDSFOS HOVEDGÅRD». eidsfoshovedgard.no. Stiftelsen Eidsfos Hovedgård. Besøkt 19. februar 2017. «Frederik Ferdinand Hausmann rådet over verket fra 1742 og frem til 1753.»
- ^ «Hovedgårdens historie | EIDSFOS HOVEDGÅRD». eidsfoshovedgard.no. Stiftelsen Eidsfos Hovedgård. Besøkt 19. februar 2017. «Han eide Mangelsgården i Christiania. Haussman var eneeier, arkitektur- og hageinteressert og formuende nok til å bygge en landeiendom av denne størrelsen og representativitet.»
Kilder[rediger | rediger kilde]
- P.F. Rist, "Frederik Ferdinand Hausmann", i: C.F. Bricka (red.), Dansk Biografisk Lexikon, København: Gyldendal 1887–1905.
