Johan Fredrik Jakobsen Aaros
| Johan Fredrik Jakobsen Aaros | |||
|---|---|---|---|
 Minnesmerke på Årosstranda i Kristiansand | |||
| Født | 11. januar 1911 Søgne | ||
| Død | 12. august 1943 (32 år)[1] Kvås | ||
| Beskjeftigelse | Telegrafist, løytnant medlem av Kompani Linge | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Fredrik Jakobsen Aaros, kjent som Fredrik Aaros (født 11. januar 1911, død 12. august 1943) var en norsk telegrafist og motstandsmann.
Han var utdannet telegrafist og hadde fullført styrmanns- og skipperskole. Aaros oppholdt seg i Norge under angrepet på Norge 9. april 1940 I mai samme år seilte han med seilbåten «Lady Nancy» til England, der han tilsluttet seg Den kongelige norske marine. Aaros deltok i flere eskorteoppdrag ombord i jageren «Mansfield». I juni 1941 ble han medlem av Kompani Linge. Der ble Aaros trenet til å drive spionasje. I Norge hjalp han norske flyktninger å komme over til England eller til Sverige.[1] Han krysset Nordsjøen med Shetlandsgjengen til Ålesund-distriktet med oppdrag som instruktør for lokale telegrafister.
I februar 1942 fikk Aaros i oppdrag å avløse Linge-karen Odd Starheim som telegrafist på Helle i Flekkefjord. Shetlandsskøyta måtte imidlertid gjøre vendereis på grunn av omfattende havis og heftige angrep fra tyske fly.
Vinteren 1943 deltok Aaros i Operasjon Carhampton som telegrafist. Opereasjonen viste seg å være en av de mest krevende operasjonene for Kompani Linge. Operasjonen gikk ut på å kapre noen tyske båter og føre dem over til Storbritannia. Etter at operasjonen var over, fikk Aaros og Tor Hugo van der Hagen i oppdrag å videreføre senderen i Kvås. Senderen ble lokalisert til ei hytte på Rudjordsheia, og oppdraget var å melde fra om skipstrafikk som passerte Lista og om ubåter i Farsund by. 12. august ble Aaros og van der Hagen overrumplet av Gestapo. Van der Hagen klarte å flykte, mens Aaros tok sitt eget liv for å unngå å bli arrestert.[2][3][4][5]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
For sin krigsinnsats ble Aaros tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren post mortem.[5][6]
Dokumentarboka «Dø, om så det gjelder! : Linge-telegrafist Fredrik Aaros» av forfatteren Magne Haugland ble utgitt i 2019 og handler om Aaros' dramatiske liv og virke.[2]
Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan avduket et bronserelieff av Aaros på Årosstranda i Søgne i Kristiansand, preget av kunstneren Erik Pirolt, 12. august 2020.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Johan Fredrik Åros». VG spesial/ Våre falne. Besøkt 24.08.2020.
- ^ a b Haugland, Magne (2019). Dø, om så det gjelder! : Linge-telegrafist Fredrik Aaros. Søgne: Dokumentarbok!Forlaget. ISBN 9788269158908.
- ^ «Krigshelten Aaros». Egde (2, 2013): 16.
- ^ kulturrådgiver Magne Haugland (7. august 2020). «Avduking og minnearrangement for krigshelten Fredrik Aaros». n247.no. Arkivert fra originalen 10. august 2020. Besøkt 23. august 2020.
- ^ a b «Johan Fredrik Jakobsen Aaros». Krigsseilerregisteret. Besøkt 24. august 2020.
- ^ Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 196. ISBN 8250421906.
- ^ «Krigshelten Aaros minnes». Kristiansand kommune. 10. august 2020. Arkivert fra originalen 21. september 2020. Besøkt 23. august 2020.