«Mansfield»
| «Mansfield» | |||
|---|---|---|---|
 USS «Evans» på 1920-tallet. | |||
| Karriere | |||
| Skipstype | Jager | ||
| Nummer | DD-78 | ||
| Klasse | Wickes-klassen | ||
| Bygget | 11. nov. 1918 ved Bath Iron Works i Maine. | ||
| Kjølstrekking | 23. mars 1918 | ||
| Sjøsatt | 4. juli 1918 | ||
| Skjebne | Tatt ut av tjeneste etter andre verdenskrig og hugget i Storbritannia i 1949. | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 1 090 tonn | ||
| Lengde | 96.14 meter | ||
| Bredde | 9.65 meter | ||
| Dypgående | 2.74 meter | ||
| Framdrift | 32 knop | ||
| Bestykning | 4 x 4 102 mm kanoner, 2 x 3 76 mm kanoner, 12 x 21 533 mm torpedorør, 2 x 7.62 mm maskingevær, 2 x synkeminekastere. | ||
| Mannskap | 100 | ||
«Mansfield» (sjøsatt 4. juli 1918 som USS Evans (DD-78)) var en jager i Wickes-klassen som tjenestegjorde i US Navy som USS «Evans » (DD-78), Den britiske marine som HMS «Mansfield» (G76), Den Kongelige norske marine som «Mansfield» og Canadas marine som HMCS «Mansfield». Hun var i norsk tjeneste fra desember 1940 til mars 1942, da hun ble overført til Canada. «Mansfield» ble bygget av Bath Iron Works i Maine. Hun ble tatt ut av tjeneste i 1944 og hugget i 1945. Skipsklokken, hvor det fortsatt står USS «Evans», står på Maritime Museum of the Atlantic i Halifax, Nova Scotia.
I norsk tjeneste[rediger | rediger kilde]
«Mansfield» deltok for det meste i konvoieskorte, men deltok også på Øksfjordraidet, der hun var med på å sette i land styrker som blant annet ødela den tyske fiskoljefabrikken. En kvinne bosatt i Øksfjord ble skutt av en norsk spesialsoldat under raidet, hun døde av blodtapet om morgenen den 12. april 1941.