Frank Hawks
| Frank Hawks | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Frank Monroe Hawks 28. mars 1897[1]  Marshalltown | ||
| Død | 23. aug. 1938[1] (41 år) East Aurora | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Frank Monroe Hawks (født 28. mars 1897, død 23. august 1938) var pilot i United States Army Air Service under første verdenskrig, og ble kjent i løpet av 1920-og 1930-tallet som en rekordsettende flyver med sitt Texaco-sponsede fly, satte 214 rekorder, punkt-til-punkt i USA og Europa. Han ble sterkt profilert i media og var kontinuerlig i «offentligheten». Spesielt kjent i 1937 i filmen The Mysterious Pilot. Hawks ble omtalt som «den raskest airman i verden»[2] En populær frase fra den tiden var «ikke send det som luftost, send det med Hawks»[3] Etter at han la op karrierem som komkurranseflyver, døde han i 1938, fløy et eksperimentfly.
Tidlig i år[rediger | rediger kilde]
Hawks ble født i Marshalltown, Iowa 28. mars 1897, Hawks gikk på skole før hans foreldre som var skuespillere sluttet seg til en omreisende skuespillertrupp og turnerte i Minnesota. Hawks fikk mindre roller i truppen, men da familien slo seg ned i California gjenopptok Hawks sin formelle utdannelse og ble uteksaminert i 1916, fra en videregående skole i Long Beach. En tidlig opplevelse av gleden ved å fly kom da Hawks overbeviste eieren av den lokale Long Beach flyplass, brødrene Christofferson til å gi ham en gratis flytur i bytte for at han skrev en artikkel i avisen. Han overbeviste eiere at en artikkel skrevet av en high school student ville resultere i økt interesse for fly og mer business for flyplassen. Det fungerte og Hawks fikk en rekke flyturer. Etter å melde seg på University of California, der han spilte halfback på det første fotball-laget, vervet Hawk seg i 1917 da krigen ble erklært.[4]
Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Hawks sluttet seg til den amerikanske Hæren med ønske om å bli pilot i Signal Corps. Han fikk sin militære flyutdanelse og med løytnants grad i Signal-Corps Reserve ble Hawks flyinstruktør på Dallas Love Field, Texas, ble utnevnt til premierløytnant og kort tid senere officer in charge of flying i US Army Air Service i Brooks-Field i San Antonio, Texas. En hendelse som nesten viste seg å være dødelig oppstod da Hawks og løytnant Wendell Brookley kolliderte i løse luften over San Antonio fotballstadion. Begge flygerne skulle gjennomføre en flyoppvisning for å støtte USAs deltagelse i krigen, da flyetne berørte hverandre, men de klarte begge å lande sine skadede fly, bare for å få reprimande for farlig flyvning. Begge flyvere fikk en uke i kakebu
Han forlot aktiv tjeneste i 1919. Hawks var blitt forfremmet til kaptein i United States Army Air Service Reserve. I de umiddelbare år i etterkrigstiden drev han en periode med barnstorming i USA og Mexico. Foruten hans barnstormingsbragder, ble Hawks kjent for sine opptredener på flystevner og 28. desember 1920 tok han den 23-år gamle Amelia Earhart opp på hennes første flytur på et landbruksstevne i Los Angeles, California. Earhart's far kjøpte og betalte flybilletten, 10 dollar for en 10-minutters tur
Fikk berømmelse som pilot[rediger | rediger kilde]
Hawks begynte å komme i offentlighetens søkelys da han sluttet seg til Gates Flying Circus og ble involvert i demonstrasjon av den første lufttanking i 1921 hadde Earl Dgherty med sin JN4D Jenny tenkt å holde seg i luften 24 timer. Hawks fløy sin Standard J-1 fra første verdenskrig med wing-walker Wesley May til å bli med opp med Daugherty, sirklet over Long Beach, California. May holdt en fem-gallon kanne med bensin, fløy over til Earl' fly og helte bensinen på Jenny's tank.
Den 7. mai 1922 landet Hawks sitt lille Standard biplan innenfor området til Stadion Jalapeño i Xalapa, Veracruåå, Mexico, som en del av en innvielseseremoni. I 1924 ble Hawks ansatt ved Compañía Mexicana de Aviación som pilot fløy spesielle charter-ruter, fløy sin Standard J-1 to-seter, modifisert til fem-seters passasjerfly. Da han var i Mexico fløy Hawks til en nesten en 120 km² stor ranch i nærheten av Tampico med sitt fly for å fly til Mexico City og tilbake, for å løpe ærend som å bringe lønn til arbeidere i olje-selskaper som opererte rundt om i Tampico.[5]
I 1927 fortsatte Hawks som pilot, og med penger fra sin kone kjøpte Hawks en Mahoney Ryan B-1 Brougham som han ga navnet «Spirit of San Diego» i kjølvannet av Charles Lindberghs transatlantiske flyvning fløy han til Washington med sin kone ombord for å hilse på den triumferende Lindbergh, og i den påfølgende gjenskinn av publisitet ble Hawks engasjert av Ryan-selskapet som deres offisielle representant. I Ford Reliability National Air Tour kom Hawks på sjetteplass og fikk 1 000 dollar i premiepenger. Med offentlig idealiserig av Lindbergh, turnerte Hawks landet, solgte rudflyvninger i «flyet som Lindy fløy»
Rekordflyvninger[rediger | rediger kilde]
Det ryktet som Hawks fikk av sin selv-promotering førte til en kontrakt med Maxwell House Coffee, og med deres sponsing fløy han til National Air Races i 1927 i Spokane, Washington hvor han nå døpte om flyet til «Miss Maxwell House» og kom først i Detroit News Air Transport Speed and Reabillity Trophy Race. Den 5. desember 1927 ansatte Texas Company (Texaco) Hawks i sin egen Aviation Division som pilot for «Texaco One», en custom-bygget Ford Trimotor som ble levert i januar 1928 og Hawks ble sendt ut for å reklamere for selskapet over hele USA og i utlandet. Han begynte med å fly en Texaco delegasjon fra Houston til Mexico by og tilbake. Det var den første goodwill handelsdelegasjon fra USA til Mexico og den fikk bred dekning i amerikanske og meksikanske aviser.[6]
I desember 1928 ble denne Trimotor ødelagt i en kollisjon i Floresville, Florida. I begynnelsen av 1929 ble Hawks kontaktet av Lockheed til å fly den nye Air Express til New York i tide for et air show. Den 4. februar 1929 fløy han med Oscar Grubb, leder for sluttmontering på Lockheed fabrikken, som hadde sagt seg villig til å stille som flight engineer for å pumpe drivstoff fra vingetankene til tanken i skroget. Hawks satte en transkontinental fartsrekord.[7] Han fløy fra Lockheedfabrikken i Burbank, California til New York på 18 timer og 21 minutter. Hawks overbeviste Texaco kort tid senere om å kjøpe den rekordstore Lockheed Air Express, som «Texaco Five» som erstatning for «Texaco One». Fire måneder senere knuste Hawks rekorden igjen med 43 minutter med «Texaco Five».[8] Flyet hadde logget 140 000 km da det ble ødelagt januar 1930 i en ulykke da Hawks forsøkte å ta av fra en våt bane i West Palm Beach, Florida, ødela «Texaco Five» i et spektakulært havari som sendte det inn en rad av tre parkerte fly. Hawks gikk bort fra vraket uten skader.[9]
Texaco 13[rediger | rediger kilde]
I 1930 foreslo Hawks overfor Texaco at de erstattet den tapte «Texaco Five» med et banebrytende nytt racerfly, Travel Air Type R Mystery Ship som hadde debutert i 1929 National Air Rces hvor det deltok de beste de siste U.S. Army og US Navy jagerfly.[10] Mens tilsyn med byggingen av «Texaco 13» pågikk ble Hawks involvert i en ulykke under en test-flyvning da motoren sviktet. Hawks prøvde å rette opp «Texaco 13» klarte ikke å komme over telefonledninger på kanten av plassen. Flyet havarerte, nesen først og veltet over på ryggen. Reparasjoner ble utført i løpet sommeren 1930, og Hawks bega seg ut på en serie av demonstrasjonsflyvninger og nye rekorder over hele USA, inkludert en ny transkontinental vest-til øst rekord 13. august 1930 på 12 timer, 25 minutter, tre sekunder, det raskeste gjort opp til da.[11][
- Behind the name of Captain Frank M. Hawks, in aviation's record book today is set down the time of 12 hours, 25 minutes, 3 seconds for an eastward transcontinental flight, the fastest ever flown by man over the distance of 2 500 miles (4 000 km). It is farther by more than two hours the time made Easter Sunday by Colonel and Mrs. Charles A. Lindbergh
Travel Air Type R som Hawks fløy, var den fjerde i en serie på fem fly og ble konfigurert for cross coutry konkurranse med lengre vinger og et komplett sett av instrumenter, funksjoner som skilte flyet fra resten av serien. Hawks fløy «Texaco 13» i Thompson Trophy Race i september 1930 med et sett av «racing wings», et par kortere vinger montert på fabrikken.[12]
Hawks brukte medias oppmerksomhet til å fremme luftfarten, spesielt at rask kurértjeneste var mulig. Den 7. oktober 1930 i den siste World Serie Cup i Philadelphia fløy Hawks til North Beach, Queens nøyaktig 20 minutter raskere enn rekorden på den tiden. Alle hans sterkt publiserte flyvninger tjente til å illustrere hastighet og sikkerhet for moderne flyvninger. Hans selvbiografi Speed ble også utgitt i 1930, den dokumentere hans liv og luftfartskarriere. Boken var godt skrevet og ble med en svært populær tittel (fortsatt ettertraktet den dag i dag). I løpet av sin 32&:000 km lange goodwill tur i Europa i 1931 satte Hawks 55 nye intercity-rekorder i 12 land, og etter å ha kommet tilbake fra Europa i slutten av 1931, fortsatte han å sette over 130 USA punkt-til-punkt rekorder med «Texaco 13» til 16. april 1932, da flyet ble sterkt skadet i en kollisjon.[13]
Havari[rediger | rediger kilde]
Time magazine skrev 18. april 1932 :
- Tettvokst flirer Capt. Frank Monroe Hawks den berømte og publisiterte pilot, innehaveren av nesten alle uformelle by-til-by hastighetsrekorder i USA og Europa, flirte ikke en dag i forrige uke da ansatte ved Worcester, Massachusetts flyplass trakk ham frem under den havarerte Travel Air «Mystery Plane» Dagen før hadde han fløyet fra Detroit (3 hr. 5 min.) for å holde foredrag i Worcester Boy Scouts om nødvendigheten av å utvikle idiotsikkert fly, men hadde utsatt sin avreise til neste morgen på grunn av en våt bane. Et eskortefly hadde tippet over rett i forkant av Capt. Hawks. Etter å ha forsøkt å ta av fra en liten grusvei som kuttet diagonalt på flyplassen, fikk han sitt lavvingede monoplan opp fra feltet, mindre enn 700 fot i lengde. Den fuktige bakken sugde hjulene, holdt ham fra å oppnå nødvendig hastighet for å zoome ut. Mot enden av rullebanen traff flyet en lav jordhaug, kuttet gjennom tett undervegetasjon, slo kollbøtte over en mur. Hawks kuttet motoren og reddet seg selv fra kremasjon. Capt. Hawks' nese og kjeve var brukket, ansiktet hans stygt ramponert, flere av hans store, hvite tenner slått ut. Han lå bevisstløs på sykehuset i timer. Harvard Medical School's berømte plastikkirurg, Dr. Varaztad Hovhannes Kazanjian sa: «Jeg tror ikke hans tale vil bli berørt. Operasjonen for å gjenopprette hans ansikt skal knapt etterlate et arr». Capt. Hawks's gode venn Will Rogers telegraferte: «Sikker glad for ingenting i veien men kjeven din. Den vil holde fortsatt en stund. Hvis jeg brakk kjeven min, kunne jeg fortsatt telegrafere gags. Hva er galt med deg hvertfall; blir du… sprø?»[14]
Flere rekorder[rediger | rediger kilde]
I juni 1932 forlot Hawks US Army Air Corps Reserve, ble United States Naval Reserve orlogskaptein. Texaco kjøpte det første Northrop Gamma 2A som erstatning for «Texaco 13». Det nye flyet var den første i Gamma-serien og var spesielt designet for Hawks, utstyrt med den nye Sperry autopilot. Dette slanke, helmetall fly var drevet med en 785 Hk 14-sylindret Wright Whirlwind to-rads, luftkjølt stjernemotor og ble først kalt «Texaco 11».[15] navnet ble senere endret til «Sky Chief» da Hawks hadde blitt hedret av Sioux-indianerne som en sjef, ble knyttet til alle Northrop Gammas og ble vedtatt som navn på Texacos premium bensin, «Texaco Sky Chief» fortsatte Hawks å sette rekorder med sitt nye fly, og den 2. juni 1933 satte vest-til-øst transkontinentale fartsrekord med «Texaco Sky Chief» fra Los Angeles til Floyd Bennett Field, Brooklyn, New York på 13 timer, 26 minutter og 15 sekunder med en gjennomsnittlig hastighet på 291 Km/t.[16][17] Etter å ha satt en rekke av nye intercity tekorder trakk Hawks seg fra Texaco i 1935, men er fortsatt som aktiv luftfartskonsulent og test- og demonstrasjon pilot. Northrop hyret ham til å fly Gamma 2E bombefly, en konvertering av den opprinnelige Gamma-2A. Han viste flyet til den argentinske marinen og effektivt demonstrerte dens langdistanse kapasitet ved å fly 13 200 Km fra Buenos Aires til Los Angeles på tre dager. Tok av 3. mai 1935 med Gage H. Irving, Northrops test pilot i skytterens sete. Hawks brøt 10 intercity fartsrekorder på vei til Los Angeles, med den publisitet, førte det til syvende og sist 51 bestillinger på Gamma 2E.
Populær kultur[rediger | rediger kilde]
Gjennom hele sin uftfartskarriere var Hawks stadig i nyhetene, og ofte knyttet sammen med andre berømte flyvere, inkludert Jimmy Doolittle, Amelia Earhart, Charles Lindbergh og Eddie Rickenbacker, alle var hans personlige venner. Mer enn noen annen moderne luftfartsfigur, med mulig unntak av Alexander P. de Seversky, Hawks utnyttet sitt image som et flyveress i utallige salgsfremmende virksomheter. I tillegg til en rekke annonser som profilerte Hawks bilde (ofte omtalt med tittelen som «Kaptein Frank Hawks», men noen ganger merkelig kalt «Meteor Mann»), var han en fremtredende talsmann i annonser frokostblandinger, omtalt i avisenes tegneserier og barns eventyrbøker. Gjennom sin "Air Hawks " og «Sky Patrol» fan-klubber ble Hawks en favoritt blant barn.
Hawks var også aktiv i mange andre saker; han fløy den kjente humorist Will Rogers i en kampanje for Røde Kors for å hjelpe Oklahoma's tørkerammede i 1931.[18] Under hans odyssey med Rogers, de ble venner, og da humoristen innså at Hawks hadde naturlig evne til å opptre blant folk[19] ble Hawks gradvis ble mer aktiv i underholdningsvirksomhet med sitt langvarige radioprogram (Hawk's Trail) en hovedrolle i Klondike (1932), og ble den ledende aktør i en filmserie, Den Mystiske Pilot (1937). Som produktiv forfatter, skrev han en bok, The Mysterious Pilot i 1936, samt en rekke artikler som alltid fremmet luftfart.
Død[rediger | rediger kilde]
Hawks kunngjorde sin avgang fra konkurranser i 1937, og begynte i Gwinn Aircar Company me tittelen vice president. Han turnerte USA noe som gjorde at han fløy og demonstrerte sikkerhet - fly, Gwinn Aircar.
Hawks hadde fortalt venner året før:«jeg forventer å dø i et fly». Han omkom i 1938 mens han fløy en Gwinn Aircar som havarerte i East Aurora, New York.Time magazine rapporterte i September 5, 1938:
- I forrige uke fløy Frank Hawks skytteltrafikk til East Aurora, N. Y. å vise frem sin polovogn, Han landet pent på polo-feltet, klatret ut, snakket en stund med Campbell og en klynge av venner. Han og Campbell tok av, fløy over gjerdet, fløy mellom to høye trær, og kom ute av syne. Så kom havariet, et flammehav, og stillhet. Fra det knitrende vraket dro de Frank Hawks fra under en brennende vinge. Campbell var også dødelig såret. Flyet kunne ikke komme opp på grunn av at det hadde kommet bort i telefonledninger.
En artikkel om Gwinn Aircar som Hawks hadde skrevet, før han døde, ble publisert i november 1938-utgaven av Flying Aces magazine som en hyllest til Hawks.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Frank M. Hawks Memorial Award ble opprettet av American Legion i New York. Den tildeles for, betydelige prestasjon i luftfarten. Blant de som har fått denne er Juan Trippe og William Powell Lear.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68365s0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Harmon and Glut 1973, p. 109.
- ^ Phillips 1994, p. 73.
- ^ Fraser 1979, p. 208.
- ^ Fraser 1979, p. 212.
- ^ Musciano, Walter A. «The story of the legendary speed flying king.» historynet.com., November 2005.
- ^ Allen 1964, p. 53.
- ^ Daniels 1969, p. 47.
- ^ Allen 1964, p. 36.
- ^ Hull 1979, pp. 22–23.
- ^ Pahl 2005, p. 80.
- ^ Kinert 1969, pp. 77–80.
- ^ Daniels 1969, p. 51.
- ^ «Over Goes Hawks.»
- ^ «Fourteen cylinder motor in Hawk's new plane».
- ^ O'Hare 1970, p. 24.
- ^ «Robot at Controls on Coast-to-Coast Flight.»
- ^ «Rogers raises $187,027 for aid.»
- ^ Fraser 1979, p. 223.