Ford Reliability National Air Tour
.jpg)
Ford Reliability National Air Tour, opprinnelig kalt The National Air-Tour for the Edsel B. Ford Reliability Trophy var en serie av flykonkurranser sponset av Ford fra 1925 til 1931 og gjenopprettet i 2003. Toppremien var Edsel Ford Reliability trofé .[1] Henry og Edsel Ford var aksjonærer i Stout Engineering Company. I august 1925 kjøpte han hele selskapet og etablerte Stout Metall Airplane som en avdeling av Ford Motor Company. Produktet, Stout Pullman var et fly som ble brukt i deres nye Ford Air Transport Service som hadde startet regelmessige flygninger i april. De fløy fra Ford airport (Dearborn) og demonstrerte Fords nye interesse i luftfarten.[2]
Priser[rediger | rediger kilde]
- Edsel B. Ford Reliability Trofé
- Great Lakes-Troféet ble tildelt i 1930 og 1931 til det raskeste fly med en motor på 7,5 liter eller mindre.[3]
1925 National Air Tour[rediger | rediger kilde]
Dette ble kalt First Annual Aerial Reliability Tour, sponset av The Society of Automotive Engineers. Løpet gikk over 1 900 km med stopp i 10 byer. Løpet gikk fra 28. september til 4. oktober1925: 20 påmeldt, 17 startet, 11 fullførte.
1926 National Air Tour[rediger | rediger kilde]
1926 Air tour startet på Ford airport 7. august 1926. Arrangementet omtalte presentasjonen av prototypen på Ford Flivver.[4] Det var påmeldt 25 deltagere.
Den nye Ford Trimotor hadde en propellfeil som ristet løs understellet og motoren på den ene siden. Flyet landet hardt i på et jorde i Nova, Ohio. Walter Beech vant med en Travel Air.[5]
1927 National Air Tour[rediger | rediger kilde]
I 1927 deltok fjorten konkurrerter.[5] Vinneren ble Edward Stinson med en Stinson SM-1. Hamilton Metalplane «Maiden Milwauke» kom på andreplass.
1928 National Air Tour[rediger | rediger kilde]
Løpet i 1928 gikk delvis på vestkysten så langt vest som Washington state. Starten ble bestemt til samme dag på Ford airport med den 22. årlige James Gordon Bennett Balloon Race. Phoebe Omlie var den første kvinnelige deltaker, flying en Monocoupe. Ruten gikk i San Francisco på samme felt hvor motorsykkelklubben Hells Angels gjorde filmopptak.[5]
- Vinner ble John P. Wood med Waco 10 «Baby Ruth».[6]
1929 National Air Tour[rediger | rediger kilde]
1929 vinner ble John Livingston[7] som fløy 5 107 km i snitt 129,97 mph (om lag 180 km/t Waco, etterfulgt av Art Davis også fly en Waco.[8]
1930 National Air Tour[rediger | rediger kilde]
Ble arrangert mellom 11.ogv27. september1930: De to første plassene gikk til
- 1 Harry L. Russell i sin Ford Trimotor
- 2 John H. Livingston i en Monocoupe 110
Det deltok en kvnne, Nancy Hopkins. Blant flyet deltok også en Pitcairn PCA-2 autogiro.[9]
1931 National Air Tour[rediger | rediger kilde]
Det ble arrangert mellom 4. og 25. juli 1931 og var det 7. arrangement.
2003 Re-etablering[rediger | rediger kilde]
Turen ble gjenopptatt i 2003 som erststatning for det avlyste i 1932 . Mer enn 30 veteranfly flyet deltok del. De fleste fly som deltok var fra den samme periode som det første National Air Tours. Løpet gikk over 6 500 km og gjennom 27 byer. Publikum fikk se mange historiske fly lande og ta av, samt stille spørsmål og fikk omvisning inne i flere av de større fly.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «National Air Tour». National Air Tour. Besøkt 25. september 2007.
- ^ David L. Lewis (1976). The Public Image of Henry Ford An American Folk Hero and His Company.
- ^ «Great Lakes Aircraft Gives New Light Plane Trophy». Michigan Manufacturer & Financial Record: 4. 1929. «This trophy will be awarded to the pilot in the 1930 tour who scores the highest number of points in a plane powered with an engine of 510 cubic inches or less.»
- ^ Robert F. Pauley (juli 1961). «The Ford Flivver». Sport Aviation.
- ^ a b c Forden, Lesley.
- ^ «1928 Air Tour» (PDF). Besøkt 27. mars 2012.
- ^ Sport Aviation. juli 1958.
- ^ Aeronautics: 3. januar 1930.
- ^ William F. Trimble (1982). High frontier: a history of aeronautics in Pennsylvania.