Travel Air «Mystery Ship»
Travel Air «Mystery Ship» var en serie av wire-avstivede, lav-vinget racerfly bygget av Travel Air Company i slutten på1920-tallet og tidlig 1930-tallet. De ble bygget i fem eksemplarer, og kalt «Mystery» fordi de tre første fly i serien ble bygget total hemmelighet. I alt fem ble bygget og brukt av noen av de mest kjente flyvere i tiden, inkludert Jimmy Doolittle, Doug Davis, Frank Hawks og Pancho Barnes, ikke bare i løp, men også i flyshow og oppvisninger i USA, og Europa, mest brukt av Hawks.
Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]
Miljøet innen flykonkurranser på den tiden var dominert av de militære. En sivil konstruktør ville ta et eksisterende fly, endre det for å få større fart og melde det til en konkurranse. Siden de militære allerede hadde tilgang til de raskeste og mest avanserte tilgjengelige fly, var det bare et spørsmål om mest hestekrefter flyet kunne utstyres med, og problemet var løst. Dette førte til at militære dominerte alle konkurranser. I et forsøk på å bekjempe dette, ville to Travel Air designere; Herb Rawdon og Walter Burnham bevise at sivile fly bygget fra grunnen av, og designet utelukkende for racing (i motsetning til kampfly eller passasjer/postfly) kunne utkonkurrere militære.[1]
Under bygging i 1928 ble flyet holdt hemnelig frem til 1929 Cleveland Air Race, og byggerne gikk så langt som å male vinduene på fabrikken for å holde nysgjerrige aviser fra å få en titt. Den lokale Wichita-avisen sendte sin reporter som gikk så langt som å reise en stige for å prøve å ta en titt inn i åpninger i fabrikkens tak. Avisen kalt den for «Mystery Ship» og det navnet ble sittende med R (for Rawdon) lagt til. Rawdon og Burnham visste begge at å foreslå for Travel Airs konsernsjef Walter Beech ville være nytteløst, med mindre de ga ham idéen like før konkurnsesesongen begynte. De tegnet flyet på fritiden, uten lønn inntil de kunne få Beech å bli enig om å bygge typen.
I en tid da biplane var fortsatt var vanlig, brukte de en monoplan planform, med NACA motordeksel og store hjul med skjermer som reduserte den aerodynamiske luftmotstand og skapte et strømlinjeformet skrog. Bygging av skroget og vingene var basert på kryssfiner med tynne vinger, avstivet med wire. De glatte, polerte skroget hadde en cockpit med en liten frontrute som gikk nesten i ett med skroget.
Mystry Ship No. 1[rediger | rediger kilde]
Det første «Mystery Ship» var konstruert både for lukket krets og cross country. Det ble levert med to sett vinger, et kortere for race 46 cm kortere vingespenn, og ett for cross country. Det ble ødelagt da det tok fyr før 1931 Thompson Trophy Race. Den opprinnelige lange vingen og halen finnes nå i Beechcraft Heritage Museum i Tennessee og er utstilt der
Mystery Ship No. 2[rediger | rediger kilde]
Den andre Type R, drevet av en seks-sylindret D-6 Chevrolair, bygget av Chevrolet Aviation Motors Corporation i Indianapolis, Indiana. Den seks-sylindrede, luftkjølte, omvendt rekke-motor utviklet 165 Hk ved 2 175 RPM. Den vant i den eksperimentelle klassen i 1929 National Air Races. Den ble senere konvertert tilbake til en stjernemotor versjon av Pancho Barnes. Flyet ble senere kjøpt av Paul Mantz som brukte det mye til filmarbeid. År senere kjøpte Barnes det tilbake på en auksjon, der ingen andre piloter ga bud mot henne. Det er blitt restaurert i Storbritannia
Mystery Ship No. 3[rediger | rediger kilde]
Den tredje Mystery Ship ble kjøpt av Shell for bruk av Jimmy Hazlip og Jimmy Doolittle. Det hadde korte vinger og ble senere kjøpt av Shell, og ble brukt av Jimmy Doolittle. Det havarite og er fullstendig tapt.
Mystery Ship No. 4[rediger | rediger kilde]
Den fjerde Type R ble kjøpt av Texaco for Frank Hawks. Som «Texaco 13» ble det den mest kjente i serien og tok en rekke rekorder både i USA og internasjonalt. «Texaco» står nå på Museum of Science and Industry i Chicago.
Mystery Ship No. 5[rediger | rediger kilde]
Et femte Type R ble bygget på anmodning fra den italienske regjeringen flere år etter de andre, og etter Hawks fremvisning på det Europeiske kontinentet. Etter at fabrikken hadde bygget og testet det, ble det demontert, sendt med båt til Italia og fungerte som grunnlag for Breda Ba.27 jagerfly. Det ble senere kondemnert. Denne siste Type R ble bygget av Travel Air etter at selskapet var blitt absorbert av Curtiss-Wright.
Konkurranser[rediger | rediger kilde]
Modell R-serien satte en rekke fartsrekorder og var det mest avanserte fly i tiden, som langt overgikk noen som selv ikke de militære kunne fremvise.[2] Den 2. september 1929 fløy Doug Davis sitt «Mystery Ship» i Thompson Cup Race. Davis vant med en hastighet på 194,9 mph (en runde fløyet på 208, 69 mph), slo de militære deltakerne. Dette var første gang i historien at en sivil racer var bedre enn et militært fly.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Larson, George C. "Moments and Milestones: Travel Air’s Mystery Ship."
- ^ Vorderman 1969, p. 138.
- ^ Breen, Kevin.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Edward H. Phillips: Mystery Ship: A History of the Travel Air Type R Monoplanes (Historic Aircraft Series). New Brighton, Minnesota: Flying Books International, 1999. ISBN 978-0-911139-29-7.
- Phillips, Edward H. Travel Air: Wings Over the Prairie. Egan, Minnesota: Flying Books International, 1994. ISBN 0-911139-17-6.
- Taylor, Michael J. H. Jane's Encyclopedia of Aviation . London: Studio Editions, 1989.
- Vorderman, Don. The Great Air Races. New York: Doubleday & Company, 1969. ISBN 0-553-29273-0.