Francis Pym

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Francis Pym
Zconcam61.jpg
Født13. februar 1922[1][2][3][4]
Abergavenny
Død7. mars 2008[1][2][3][4] (86 år)
Sandy i Bedfordshire
Utdannet ved Magdalene College, Eton College
Beskjeftigelse Politiker
Parti Det konservative parti
Nasjonalitet Storbritannia, Wales
Utmerkelser Military Cross

Francis Leslie Pym, baron Pym, (født 13. februar 1922 i Abergavenny i Monmouthshire i Wales i Storbritannia, død 7. mars 2008 i Sandy i Bedfordshire[5]) var en britisk konservativ politiker og tidligere medlem av det britiske kabinettet, blant annet som utenriksminister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Francis Pym var etterkommer av parlamentsmedlemmet John Pym. Hans far, Leslie Pym, var likeledes Member og Parliament (MP) og dennes far Walter Pym, var anglikansk biskop av Bombay.

Francis Pym ble utdannet ved Eton og Magdalene College i Cambridge. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han som kaptein i Nord-Afrika og Italia, og ble tildelt Military Cross.

Etter krigen arbeidet han som managementdirektør og landeier, og ble formann for Herefordshire County Council.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Pym gjorde i 1959 et mislykket forsøk på å komme inn i Underhuset - han stod til valg for velgkretsen Rhondda West men tapte. Man han lyktes derimot i 1961, da han ble valgt inn som representant for valgkretsen Cambridgeshire.

Pym innehadde flere sentrale posisjoner, blant annet som forsvarsminister og leder for Underhuset før han i 1982 ble utnevnt til utenriksminister.

Pym markerte seg som en mer sentrumsorientert og moderat politiker enn Margaret Thatcher. Pym var en leder blant saine partifeller i så måte. Disse motstandere av thatcherismen ble kalt Wets]. Under valgkampanjen i 1983 sa han til BBCs program Question Time at «I det store og hele produserer ikke valgskred særlig vellykkede regjeringer».[6] Dette tok Margaret Thatcher offebtlig avstand fra, og han ble sparket som uteniksminister etter valget.

Kort etter dannet han en konservativ pressgruppe kalt Conservative Centre Forward for å fremme mer sentrumsorienterte «One Nation» politiske standpunkter. Men med Thatcher på høyden acv sin makt førte ikke dette frem.

Han sluttet i parlamentet i forbindelse med valgene i 1987 og ble adlet som life peer som baron Pym samme år.

Han publiserte boken The Politics of Consent i 1984; boken handler om The Wets' opposisjon til Margaret Thatcher, både hva angikk lederstil og politikk.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Francis Pym, 2739099
  2. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Francis Leslie Pym, 25206901
  3. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Francis Leslie Pym, Baron Pym, p14058.htm#i140571
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Francis Pym, Baron Pym, w6fx9z22
  5. ^ Obituary, The Independent, 8. mars 2008, lest 14. mai 2011
  6. ^ BBC News. Thatcher's Class of '79
  7. ^ Francis Pym, The Politics of Consent (Hamish Hamilton, 1984)


Forgjenger:
 Peter Carington 
Storbritannias utenriksminister
Etterfølger:
 Geoffrey Howe