Francesco De Sanctis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Francesco De Sanctis
Francesco De Sanctis ritratto.jpg
FødtFrancesco De Sanctis
28. mars 1817
Morra De Sanctis
Død29. desember 1883 (66 år)
Napoli
Beskjeftigelse Skribent, politiker, litteraturhistoriker, filosof, litteraturkritiker
Parti Historiske venstre
Nasjonalitet Kongedømmet Italia

Francesco De Sanctis (født 28. mars 1817 i Morra Irpina, død 29. desember 1883 i Napoli) var en italiensk litteraturhistoriker. Han er mest kjent for sin italienske litteraturhistorie, Storia della letteratura italiana.

Liv[rediger | rediger kilde]

De Sanctis var sønn av en advokat. Han begynte å studere rettsvitenskap i Napoli, men avbrøt studiene og fulgte i stedet forelesninger i litteratur hos Basilio Puoti. Som ung var han påvirket av romantikken, men beveget seg senere bort fra denne retningen under påvirkning av franske og italienske opplysningsforfattere, Hegel og inntrykkene fra revolusjonen i Napoli i 1848. Han deltok i en hemmelig revolusjonær bevegelse, måtte forlate byen og ble senere fengslet i festningen Castel dell'Ovo, hvor han satt innesperret fra 1850 til 1853. Etter å ha blitt landsforvist til Amerika rømte han fra skipet som fraktet ham og slo seg ned i Torino i kongedømmet Sardinia.

I 1856 fikk han et professorat i italiensk litteratur ved den polytekniske høyskolen i Zürich. Etter Italias samling i 1860 kunne han vende tilbake til Napoli. I 1861 ble han utnevnt til undervisningsminister i Cavours regjering, og beholdt stillingen i Ricasolis regjering (1861–1862). Som undervisningsminister måtte han forsøke å smelte sammen de ulike skolesystemene i de forhenværende italienske statene.

Fra 1872 underviste De Sanctis i sammenlignende litteratur ved Universitetet i Napoli. I 1879 lot han seg igjen utnevne til undervisningsminister i Cairolis regjering, og beholdt stillingen til 1880. Han var flere ganger innvalgt i det italienske deputertkammeret, og ble regnet til den venstre fløyen.

Verk[rediger | rediger kilde]

Som De Sanctis' hovedverk regnes den italienske litteraturhistorien Storia della letteratura italiana, som utkom i 1870 og var den første systematiske beskrivelsen av hele den italienske litteraturhistorien. De Sanctis skrev også om Petrarca, Dante, Guicciardini, Schopenhauer, Leopardi og Zola.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]