Fjellgorilla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fjellgorilla
Fjellgorilla
Fjellgorilla
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gorilla berengei berengei
Matschie, 1903
Norsk(e) navn: fjellgorilla
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Primater
Overfamilie: Menneskeaper
Familie: Store aper
Slekt: Gorillaer
Art: Østgorilla
IUCNs rødliste:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigCR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet[1]

Habitat: terrestrisk, regnskog
Utbredelse: Kongo, Rwanda, Uganda

Fjellgorilla (Gorilla beringei beringei) er en underart av østgorilla i slekten gorillaer, som tilhører familien store aper. Den er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse.

Det er to populasjoner av fjellgorilla, én i Virungafjellene i Sentral-Afrika, spredt over 3 nasjonalparker i Mgahinga (blant annet Virunga nasjonalpark), i den sørvestlige delen av Uganda, og én i Volcanoes National Park i nordvestlige delen av Rwanda og Virunga øst i Den demokratiske republikken Kongo og en i Bwindi Impenetrable National Park i Uganda. Det er antydet at gorillaene i Bwindi kan være en egen underart.[2]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Taksonomikart

For cirka 9 millioner år siden splittet primatene som skulle bli gorillaer seg fra de som utviklet seg til sjimpanser og menneskeaper. Fjellgorillaer har vært separert fra østlig lavlandsgorillaer i 400 000 år, og disse igjen fra sine nære slektninger, de vestlige lavlandsgorillaene i ca 2 millioner år.[3]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Pelsen er tykkere på fjellgorillaen enn andre gorillaer på grunn av habitatet i fjellene. Hannene kan veie oppunder 200 kilo og være inntil 150 cm høye i stående posisjon. Hunnene er noe mindre, med vekt opptil 100 kilo og de kan bli inntil 130 cm.

Artsinndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Atferd[rediger | rediger kilde]

Fjellgorillaen er sosiale dyr som lever i relativt stabile familiegrupper. De er mer familieorienterte enn territorialorienterte og forsvarer heller seg selv enn territoriet sitt når de føler seg truet. De fleste mannlige ungdyr og omtrent 60% av hunnene forlater flokken når de vokser opp, og forlater gruppen gradvis ved å bli mer og mer skøvet ut i periferien.[4]

Gruppen er hierarkisk oppbygd og ledet at en dominant hann, en såkalt sølvrygg. Navnet kommer av at hannens rygghår mister pignmenter med alderen og blir gråaktig. Når den dominante hannen dør, eller på en annen måte mister evnen til å lede gruppen, kan gruppen oppløses om det ikke er en utpreget kandidat til å ta over, enten en sterk etterkommer eller en annen sterkt dominerende hann. Når en ny leder tar over kan denne ta livet av ungene i gruppa for å sikre å føre sine egne gener videre.[5]

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Fjellgorillaer eter hovedsakelig blader, skudd og stilker, særlig bambus, noe som utgjør omtrent 85% av matseddelen. De spiser også mindre mengder frukt, røtter, bark og blomster i tillegg til små insekter[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robbins, M., Gray, M., Kümpel, N., Lanjouw, A., Maisels, F., Mugisha, A., Spelman, L. & Williamson, L. 2008. Gorilla beringei ssp. beringei. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T39999A10292321.
  2. ^ Stanford C. (2001). «The Subspecies Concept in Primatology: The Case of Mountain Gorillas». Primates. 
  3. ^ «Eastern Lowland Gorilla». 2009 the Year of the Gorilla. 2009. Arkivert fra originalen 2010-12-22. Besøkt 2. februar 2012. 
  4. ^ «Gorilla beringei». Animal Diversity Web. 2001. Besøkt 2. februar 2012. 
  5. ^ Fossey, D. (1984). «Infanticide in mountain gorillas (Gorilla gorilla beringei) with comparative notes on chimpanzees». I G. Hausfater, S. B. Hrdy (Eds.). Infanticide: Comparative and evolutionary perspectives. New York: Aldine Publishing Company. 
  6. ^ Fossey, D., & Harcourt, A.H. (1977). «Feeding ecology of free ranging mountain gorillas (Gorilla gorilla beringei)». I Clutton Brock (Ed.). Primate ecology: Studies of feeding and ranging behaviour in lemurs, monkeys and apes. London: Academic Press. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]