Firetornet istidskreps
| Firetornet istidskreps | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pallaseopsis quadrispinosa, Palassiola quadrispinosa (G.O. Sars, 1867) |
| Norsk(e) navn: | firetornet istidskreps[1] |
| Hører til: | Pallaseidae, amfipoder, storkreps |
| Norsk rødliste for arter: | |
 NT —
Nær truet | |
| Habitat: | innsjøer |
| Utbredelse: | Nord-Europa |
Firetornet istidskreps (Pallaseopsis quadrispinosa) er et krepsdyr av gruppen amfipoder som lever i ferskvann. Den var tidligere kjent under de vitenskapelige navnene Pallasea quadrispinosa og Pallasiola quadrispinosa.[3]
Den er som andre amfipoder flattrykt fra sida. På oversida av bakkroppen er det fire små pigger som har gitt arten navn. Den blir 15–25 mm lang. Fargen varierer fra gulgrå til brungrå og teglrød. Den er en ferskvannsart, men det er gjort noen spredte funn i de minst salte delene av Østersjøen. Føden består av blant annet alger, hjuldyr, fjærmygglarver, vannlopper, hoppekreps og detritus.
Firetornet istidskreps tilhører de såkalte istidskrepsene og er utbredt i dype og kalde innsjøer i Nord-Europa. I motsetning til andre istidskrepser har den ikke noe motstykke i havet. I Norge finnes arten i mange innsjøer på Østlandet, og den ble høsten 2012 også oppdaget i Stokkalandsvatnet på Jæren.
På 1960 og -70-tallet ble mysis (Mysis relicta) satt ut i flere innsjøer i Trøndelag som et avbøtende tiltak i forbindelse med kraftutbygging. Firetornet istidskreps fulgte med i flere av disse utsettingene. De første utsettingene var i Benna i Gaula-vassdraget. En vet med sikkerhet at firetornet istidskreps ble satt ut i Stugusjøen, Selbusjøen og Gjevillvatnet sammen med mysis. I Nea-Nidelvvassdraget finnes arten nå helt ned til Nedre Leirfoss. Den har klart å spre seg til Jonsvatnet gjennom en tunnel, men er ikke vanlig der i motsetning til mysis. Fra Gjevilvatnet har mysis og firetornet istidskreps spredt seg til Ångardsvatnet og Dalsvatnet. Firetornet istidskreps er ikke påvist i Namsenvassdraget eller Bangsjøan/Snåsavatnet selv om mysis ble satt ut i og fortsatt forekommer i disse vassdragene.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022.
- ^ «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 25. februar 2022.
- ^ (en) 'Pallaseopsis quadrispinosa (G.O. Sars, 1867) – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen Besøkt 1. desember 2013.
- ^ O.T. Sandlund m.fl. (2022). «Femti år etter utsettingene av mysis (Mysis relicta) og firetornet istidskreps (Pallaseopsis quadrispinosa) i norske innsjøer: til gagn eller skade?». Vann. 57 (1): 23–37. ISSN 0042-2592.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- I. Spikkeland, B. Kinsten og G. Kjellberg (2012). Istidskreps på Jæren. Ørje: Østfoldmuseene. Arkivert fra originalen 13. september 2018. Besøkt 13. mai 2017.
- B. Kinsten (2012). De glacialrelikta kräftdjurens utbredning i Sverige (PDF). Göteborg: Havs- och vattenmyndigheten. ISBN 978-91-87025-01-3.
- A. Kołodziejczyk og W. Niedomagała (2009). «Relict invertebrates in lacustrine habitats: life history of Pallaseopsis quadrispinosa (Sars, 1867) (Amphipoda: Gammaridae) in a deep mesotrophic lake» (PDF). Pol. J. Ecol. 57 (4): 729–740. ISSN 1505-2249.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Firetornet istidskreps – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Firetornet istidskreps i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Firetornet istidskreps hos Artsdatabanken
- (sv) Firetornet istidskreps hos Dyntaxa
- (en) Kategori:Pallaseopsis quadrispinosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Vassdragsforbundet – Det gåtefulle mjøsdjupet
- Stavanger Aftenblad – Sjeldne istidskreps i Jærvatn Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- «Pallasiola quadrispinosa». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 14. september 2013. Besøkt 24. mai 2013.
