Ferula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ferula
Ferula linkii fra Kanariøyene
Nomenklatur
Ferula
L.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenskjermplanteordenen
Familieskjermplantefamilien
Økologi
Antall arter: ca. 170
Habitat: tørre steder
Utbredelse: Nord-Afrika, Sentral- og Sørvest-Asia, middelhavsområdet
Inndelt i

Ferula er ei planteslekt i skjermplantefamilien.

Artene er flerårige urter som blir 20–500 cm høye med en kraftig, hul stengel. De har ei kraftig pælerot som ofte er forvedet. Noen arter blomstrer én gang før de dør, mens andre blomstrer flere ganger. Mange dufter av løk. Bladene er to til fire ganger finnete med en basal slire rundt stengelen. Blomstene er gule og sitter i store skjermer. Frøene er flattrykte med én–tre oljekanaler i hver ribbe.

Slekta Ferula omfatter mellom 150 og 185 arter og er den tredje største i skjermplantefamilien. De er hovedsakelig utbredt i Sentral- og Sørvest-Asia, men finnes østover til Kina og nordlige India og vestover til Portugal, Marokko og Kanariøyene. Tyrkia har 20 arter, derav 11 endemiske. I middelhavslandene er Ferula karakteristisk for kraftig beitede områder med utpint jord.

Duftende harpiks fra flere av artene har siden antikken blitt brukt til medisinske formål. Dyvelsdrek fremstilles fra F. assa-foetida, F. aliacea, F. foetida og F. narthex, og galbanum fra F. gummosa. Det spekuleres i at den utdødde medisinplanten silfion var en Ferula-art. Stavene som i antikken ble kalt thyrsos, bestod av en Ferula-stengel kronet med en furukongle og med eføyblader tvunnet rundt stengelen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]