Fedor von Bock
Fedor von Bock | |||
---|---|---|---|
Født | Moritz Albrecht Franz Friedrich Fedor von Bock 3. des. 1880[1][2][3][4] Kostrzyn nad Odrą[5] | ||
Død | 4. mai 1945[1][3][4][6] (64 år) Oldenburg in Holstein[7] | ||
Beskjeftigelse | Offiser, militært personell | ||
Far | Moritz Karl Albert von Bock | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Lensahn Cemetery[8] | ||
Utmerkelser | 20 oppføringer
Pour le Mérite
3. klasse av Militærfortjenstkorset Jernkorsets ridderkors Mikael den tapres orden Kroneordenen Den württembergske kroneorden Hausorden von Hohenzollern Zähringerløvens orden Hansakorset Den wendiske krones husorden Jernkroneordenen Militærfortjenstkorset Order of Military Merit Den jugoslaviske krones orden Ungarns fortjenstorden Anschlussmedaljen Æreskorset Wehrmacht tjenestemedalje Storkorsridder av Italias kroneorden Jernkroneordenen | ||
Signatur | |||
Fedor von Bock, eg. Moritz Albrecht Franz Friedrich Fedor von Bock (født 3. desember 1880 i Küstrin i Preussen i Tyskland, død 4. mai 1945 i Oldenburg i Schleswig-Holstein) var en tysk generalfeltmarskalk under andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig.
Bock ble drept i et britisk flyangrep helt i slutten av krigen. Hans kone og datter ble også drept i angrepet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Bock var født inn i en aristokratisk prøyssisk protestantisk familie med militær bakgrunn helt tilbake til Hohenzollerne. Han var gjennom moren også i slekt med Erich von Falkenhayn.
Han fikk en tradisjonell prøyssisk utdannelse, som la vekt på Preussens militaristiske tradisjoner. Han ble offiser 18 år gammel etter abitur ved Preußische Hauptkadettenanstalt i Berlin-Lichterfelde og fullførte kadett-utdanningen ved den keiserlige garden i Potsdam og ble utnevnt til Sekondeleutnant.
Første verdenskrig og mellomkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Ved utbruddet av første verdenskrig hadde Bock avansert til hauptmann. Han tjenestegjorde ved generalstaben og som bataljonskommandør. 30. desember 1916 ble han utnevnt til major, og 1. april 1918 ble han tildelt Pour le Mérite. Etter krigen gikk Bock inn i det nyopprettede Reichswehr og avanserte etter hvert videre i gradene.
Under Anschluss hadde Bock kommandoen over styrkene som rykket inn i Wien, og senere hadde han kommandoen over styrkene som rykket inn i Tsjekkoslovakia.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939 ledet Bock armégruppe nord under forberedelsene, invasjonen og erobringen av Polen. Bocks oppgave var å slå ut det polske forsvaret nord for Wisła, herunder å knytte Øst-Preussen til Tyskland, hvilket han lyktes med.
Bock var under angrepet på Nederland, Belgia og Frankrike 10. mai 1940 sjef for armégruppe B. Dette var den nordligste armegruppen av til sammen tre. De andre armegruppene ble ledet av Gerd von Rundstedt og Wilhelm Ritter von Leeb. Bock hadde også en fremtredende rolle under invasjonen av Sovjetunionen som sjef for armégruppe sentrum. Han ble avskjediget fra stillingen i desember 1941 da Den røde armés motoffensiv tvang armégruppen hans til retrett.
Etter Walter von Reichenaus død 17. januar 1942 overtok Bock som sjef for armégruppe syd i Sovjetunionen, men ble den 17. juli samme år nok en gang fratatt kommandoen av Hitler, som var misfornøyd med armégruppens fremrykkingstempo.
Bock ble i hemmelighet sendt hjem til Berlin, der han hadde ordre om å holde en lav profil. Han fikk ingen ny kommando. Etter Adolf Hitlers selvmord ønsket han å dra til Flensburg hvor Tysklands nye fører, storadmiral Karl Dönitz, hadde etablert sitt hovedkvarter. Planen var å melde seg til tjeneste for Dönitz. Det rakk han aldri, for i Schleswig-Holstein ble bilen hans truffet av maskingeværild fra angripende britiske jagerfly 3. mai 1945. Bocks kone og datter ble drept momentant. En livstruende skadet Bock ble bragt til sykehus, der han døde dagen etter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003184, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Fedor Bock, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bock-fedor[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Fedor Von Bock, Find a Grave-ID 46619591, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6j40zg1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Klaus Gerbet (Hrsg.): Generalfeldmarschall Fedor von Bock. Zwischen Pflicht und Verweigerung – Das Kriegstagebuch. Herbig, München 1995. ISBN 3-7766-1909-0.
- Rudolf-Christoph Freiherr von Gersdorff: Soldat im Untergang. Berlin 1977 (mit Aussagen zu Bocks Charakter und Verhalten gegenüber Hitler und dem NS-Regime). ISBN 3-550-07349-6.
- Johannes Hürter: Hitlers Heerführer. Die deutschen Oberbefehlshaber im Krieg gegen die Sowjetunion 1941/42. R. Oldenbourg, München 2007, ISBN 978-3-486-57982-6, S. 620 f. (Kurzbiographie)
- Samuel W. Mitcham jr.: Generalfeldmarschall Fedor von Bock. in: Gerd R. Ueberschär (Hrsg.): Hitlers militärische Elite. 68 Lebensläufe. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2011, ISBN 978-3-534-23980-1, S. 37–44.
- (de) Fritz von Siegler: «Bock, Fedor von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 341 f. (digitalisering).
- Fødsler i 1880
- Dødsfall i 1945
- Personer fra Gorzów fylke
- Tyske generalfeltmarskalker
- Tyske generaler
- Tyskere fra første verdenskrig
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Mottakere av Jernkorsets ridderkors
- Mottakere av Jernkorset (1914)
- Pour le Mérite
- Medlemmer av frikorps
- Tyske arméoffiserer
- Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)
- Tysk militærpersonell drept i andre verdenskrig