Evald Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Evald Hansen
Født 22. september 1916
Død 5. april 1943 (26 år)
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge

Evald Hansen (født 22. september 1916, død 5. april 1943) var en norsk sjømann, telegrafist og sersjant i Kompani Linge.

Hansen var fra Sortland, og arbeidet før andre verdenskrig som sjømann og telegrafist. I april 1941 sluttet han seg til Kompani Linge i Storbritannia. I april 1942 ble han sammen med Herluf Nygaard smuglet inn i det okkuperte Norge med fiskeskøyte til Godøy ved Ålesund. Den 24. april begynte han som radiotelegrafist for Milorg-gruppen Lark i Trondheim. I juli ble han med to andre Linge-karer kalt til Stockholm, men returnerte til Trondheim i oktober samme år.

Den 16. desember 1942 ble Evald Hansen arrestert av Gestapo i sin leilighet mens han opererte radiosenderen, trolig etter at sendingen var blitt peilet. Herluf Nygaard, som da var leder for Lark, ble arrestert i det samme raidet.

Både Hansen og Nygaard ble torturert på Misjonshotellet, Gestapos hovedkvarter i Trondheim. Herluf Nygaard klarte imidlertid å rømme under en fangetransport noen dager senere. Hansen ble holdt to måneder i enecelle på Misjonshotellet, og ble i denne perioden utsatt for stadig tortur. Han ble tvunget til å fortsette sendingene til hovedkvarteret i Storbritannia etter tysk diktat, men klare å signalisere at han sendte under tvang. Ingen av Hansens kontakter ble etterlyst av tyskerne, og det antas at han har utholdt torturen uten å røpe noen navn.

Den 23. mars 1943 ble Hansen overført til Falstad fangeleir. Han var da sterkt redusert helsemessig. På Falstad ble han satt til å skjære is på et frosset vann. På grunn av utilstrekkelig påkledning og sin svekkede tilstand pådro han seg bronkitt og lungebetennelse. Da han etter flere dager ble sendt til sykehus var han for svak til å overleve sykdommen.

Evald Hansen døde på Innherred Sykehus den 5. april 1943. Han ble post mortem tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 197. ISBN 8250421906. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]