Europahumlebøk

Europahumlebøk
	Nomenklatur
	Ostrya carpinifolia; Scop.
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Dekkfrøete planter
Klasse	Tofrøbladete planter
Orden	Bøkeordenen
Familie	Bjørkefamilien
Slekt	Humlebøkslekta
	Økologi
Habitat:	skog og kratt
Utbredelse:
	– naturlig utbredelse; ✖ – isolert populasjon; ▲ – naturalisert

Europahumlebøk (Ostrya carpinifolia) er et løvfellende tre i bjørkefamilien.

Den blir opptil 25 m høy. Barken er glatt og gråbrun med mørkebrune furer. Bladene er ovalt tilspissede og skarpt dobbelttannede med 12–15 par nerver; de er mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden med hvite hår på nervene. Hannraklene er opptil 10 cm lange. Hunnraklene er 3–5 cm lange og minner om blomsterstanden til humle.^[1]^[2]

Europahumlebøk vokser ofte i artsrik krattskog sammen med villkornell, vårkornell, hassel, parykkbusk, prydblåhegg, middelhavseiner, Paliurus spina-christi, syrin, buskvikke og terpentintre. Den finnes også som undervegetasjon i svartfuruskog, og den er ofte en dominerende art i submediterran løvskog sammen med orientagnbøk, mannaask og duneik. Europahumlebøk forekommer ofte tidlig i den økologiske suksesjonen og blir etterhvert utkonkurrert av løvfellende eikearter, svartfuru, libanonseder, tyrkisk furu og ved nordgrensen for utbredelsen bøk.^[3]

I Alpenes sørskråning i Sveits vokser europahumlebøk sammen med australnesletre, mannaask, Cota triumfettii, vårkornell, Cyclamen purpurascens, laurbærtysbast, hvit julerose, buskvikke, einer, gullregn, gulltvetann, klosterpion, frynseeik, duneik, Ruscus aculeatus, sølvasal, skjermkrage, legefirtann og svart nyserot.^[4]

Arten er utbredt fra sørøstlige Frankrike, Korsika og Sardinia i vest, nordover til Sveits og Østerrike, østover til Kaukasus og sørover til Sicilia og Libanon.^[3]

Bark
Bladverk om høsten
Hannrakler om våren
Nye hannrakler om høsten

Referanser

^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 213–214. ISBN 82-10-01282-7.
^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 33. ISBN 0-7136-7015-0.
^ ^a ^b S. Pasta, D. de Rigo og G. Caudullo (2016). «Ostrya carpinifolia in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2019. Besøkt 27. februar 2019.
^ «6.3.5 Hopfenbuchenwald». Info Flora. Besøkt 1. juni 2017.

Eksterne lenker

(en) Europahumlebøk i Encyclopedia of Life
(en) Europahumlebøk i Global Biodiversity Information Facility
(en) Europahumlebøk hos NCBI
(en) Europahumlebøk hos The International Plant Names Index
(en) Europahumlebøk hos Tropicos
(en) Kategori:Ostrya carpinifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ostrya carpinifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ostrya carpinifolia – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata

[1] A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 213–214. ISBN 82-10-01282-7.

[2] M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 33. ISBN 0-7136-7015-0.

[eafts-3] S. Pasta, D. de Rigo og G. Caudullo (2016). «Ostrya carpinifolia in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2019. Besøkt 27. februar 2019.

[4] «6.3.5 Hopfenbuchenwald». Info Flora. Besøkt 1. juni 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]