Klosterpion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Klosterpion
Klosterpion
Vitenskapelig(e)
navn
:
Paeonia officinalis
L.
Norsk(e) navn: klosterpion,
bondepion
Hører til: pionslekta,
Saxifragales,
egentlige tofrøbladete planter
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: kratt og enger
Utbredelse: Sør-Europa

Klosterpion (Paeonia officinalis) er en pionart.

Den er en opptil 35 cm høy, flerårig urt med mange stengler. Bladene har 17–30 småblad som er grønne på oversiden og blågrønne under. De røde blomstene sitter enkeltvis og endestilte; de er svært store, 7–13 cm i diameter. Frukten er 2–3 hårete belgkapsler.

Planten vokser i enger og kratt. I Alpenes sørskråning forekommer den i submediterran skog sammen med blant annet mannaask, vårkornell, buskvikke, europahumlebøk, duneik og legefirtann. Arten er utbredt i Sør-Europa fra Portugal østover til Romania.

Klosterpion var allerede i antikken en viktig medisinplante, og i middelalderen begynte man å plante den som prydplante. De dyrkede kultivarene kalles bondepion (ukorrekt vitenskapelig navn Paeonia × festiva) og har som regel fylte blomster. Denne hageplanten er svært hardfør og kan plantes helt nord til Finnmark.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]