Hopp til innhold

EuroBonus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

EuroBonus er bonusprogrammet til Scandinavian Airlines (SAS). Medlemmer av programmet opptjener bonuspoeng gjennom reiser med SAS, Widerøe, medlemmer av luftfartsalliansen SkyTeam eller samarbeidene foretak. Programmet ble lansert av SAS i 1992 og hadde over seks millioner medlemmer i 2020.[1]

EuroBonus' nivåer

[rediger | rediger kilde]

Fordelsprogrammet har fire offisielle nivåer, med egne kvalifiseringskrav for hver enkelt nivå[2]:

  1. Member. Ingen krav til flyvninger eller grunnpoeng.
  2. Silver. Kvalifiseringskravet er 10 flyvninger eller 20 000 grunnpoeng.
  3. Gold. Kvalifiseringskravet er 45 flyvninger eller 45 000 grunnpoeng.
  4. Diamond. Kvalifiseringskravet er 90 flyvninger eller 90 000 grunnpoeng.

Hvert nivå kvalifiserer for spesielle fordeler på flyreiser med selskapene som deltar i programmet. Medlemmer avanserer i programmet på grunnlag av poeng som opparbeides ved reiser med selskap som er tilsluttet SkyTeam samt enkelte samarbeidende foretak, blant annet hoteller, butikker/nettbutikker og bilutleie.[3] Hvert statusnivå gir videre rett til utvidede fordeler som reisende med enten Eurobonus- eller SkyTeam-partnere. Poengene som opparbeides kan forøvrig brukes til blant annet bonusreiser, overnattinger og bilutleie.[4] Utover høyeste nivå, Gold og Diamond, får årets aller viktigste SAS-kunder «Pandion-status».[5] Dette er en status som ikke har noen spesielle krav, men som man får beskjed om at man har kvalifisert seg til basert på flyvninger operert av SAS. Pandion-status gir i utgangspunktet de samme rettigheter som gullkort, samt ytterligere noe utvidet service på SAS' egne flyvninger, og garantert plass på flyet uansett om det er fullt.[6]

Da SAS overtok Braathens i 2002 ble medlemmene i Braathens bonusprogram Wing (tidligere BRACard) overført til EuroBonus.

Viktige konkurrerende programmer er bl.a. Flying Blue (Air France/KLM), Miles & More (Lufthansa) og Norwegian Reward (Norwegian).

Forbud mot bonuspoeng på innenlandsreiser

[rediger | rediger kilde]

I 2002 vedtok Konkurransetilsynet forbud mot å opparbeide bonuspoeng på innenlandsreiser i Norge. Bakgrunnen var erfaringene fra da Color Air prøvde å ta opp konkurransen med SAS og Braathens SAFE på innenlandsmarkedet, noe som endte med konkurs 1999.[7]

I 2006 åpnet fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys imidlertid for at flyselskap med en markedsandel under 15% kan tilby bonuspoeng på innenlandsreiser, noe som ble tolket som en invitasjon til KLM og Lufthansa.[8]

I 2012 gjeninnførte SAS bonusopptjening på innenriks jobbreiser, da de mente forbudet var i strid med EØS-avtalen. Konkurransetilsynet åpnet samme år for bonusopptjening på rutene mellom Oslo og byene Stavanger, Bergen og Trondheim[9]. I 2013 ble forbudet fjernet for alle ruter i Norge.[10]

Historie

[rediger | rediger kilde]
  • 1992 – SAS introduserer EuroBonus-programmet (1. januar 1992)
  • 1997 – Star Alliance blir etablert av Air Canada, United Airlines, Lufthansa, Scandinavian Airlines System (SAS) og Thai[11]
  • 1998 – Blue1 (Air Botnia) introduserer EuroBonus-programmet.
  • 1999 – Widerøe introduserer EuroBonus-programmet.
  • 2002 – Konkurransetilsynet vedtar forbud mot opptjening av bonuspoeng innenlands i Norge.
  • 2006 – City Airline introduserer EuroBonus-programmet.
  • 2006 – Icelandair slutter med EuroBonus-SagaBonus samarbeidet.
  • 2013 – EuroBonus gjeninnføres på reiser innen Norge.
  • 2024 – SAS blir medlem av SkyTeam
  • 2025 ndash; Widerøe forlater programmet

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «SAS Annual Report 2020» (PDF). 2021. Besøkt 06.01.2022. «EuroBonus has over 6 million members and more than 100 partners.» 
  2. ^ Pedersen, Rune (29. august 2018). «Guide til SAS EuroBonus». Smarte Penger. Besøkt 6. januar 2022. 
  3. ^ «Opptjene EuroBonus-poeng | SAS». www.sas.no. Besøkt 29. januar 2019. 
  4. ^ «Bruk dine EuroBonus-poeng | SAS». www.sas.no. Besøkt 29. januar 2019. 
  5. ^ Mikalsen, Knut-Erik. «Et hemmelig SAS-kort». E24. Besøkt 29. januar 2019. [død lenke]
  6. ^ [1]
  7. ^ PEDERSEN, EIVIND (29. mai 2002). «SAS gir opp bonuskampen?». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. januar 2022. 
  8. ^ Fredrik Larsen (23. februar 2007). «Nei til bonuspoeng». Aftenposten. Besøkt 20. mars 2011. 
  9. ^ «EuroBonus på norsk innenriks». SAS (på engelsk). Besøkt 29. januar 2019. 
  10. ^ Sørdal, Kristin (23. mai 2013). «Nå kan du tjene opp bonus også hos Norwegian». dinside.no (på norsk). Besøkt 6. januar 2022. 
  11. ^ «Star Alliance celebrates 20th anniversary». Businesstraveller. 15. mai 2017. Besøkt 17. mai 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=EuroBonus&oldid=25446741»