Ettore Bastico

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ettore Bastico
Bastico1942.jpg
Født9. april 1876
Bologna
Død2. desember 1972 (96 år)
Roma
Beskjeftigelse Militærhistoriker, offiser, politiker
Parti Partito Nazionale Fascista
Nasjonalitet Italia
Utmerkelser Det tyske kors i gull

Ettore Bastico (født 9. april 1876 i Bologna, død 2. desember 1972 i Roma) var en italiensk offiser som hadde høye posisjoner både i den italiensk-abessinske krig, den spanske borgerkrig og andre verdenskrig.

Bastico begynte ved militærakademiet i Modena i 1894 og gikk deretter inn i Esercito Italiano. Han første posisjon var ved 3. regimant av Bersaglieri. Under første verdenskrig tjenestegjorde han ved generalstaben som oberst.

I 1928 ble han utnevnt til general av Benito Mussolini.

I 1935 ledet han en av divisjonene under den italiensk-abessinske krig, og var deretter sjef for et korps i Etiopia fram til 1937.

Deretter ble han sendt til den spanske borgerkrigen for å overta kommandoen over de italienske styrkene i Corpo Truppe Volontarie etter Mario Roatta. Her var han særlig sentral under erobringen av Santander under kampene i Nord-Spania. Sent på året i 1937 ble han erstattet av Mario Berti.

I 1939 ble han utnevnt til senator og overtok kommandoen over de italienske reservestyrkene i Po-området. Da andre verdenskrig brøt ut, var han generalguvernør for Dodekanesene som den gang var italiensk territorium.

Bastico deltok i de italienske styrkene under felttoget i Nord-Afrika, under kampene i Jugoslavia og Hellas.

Mussolini utnevnte ham til guvernør i Libya og fra 12. juli 1941 til øverstkommanderende for aksemaktene i Nord-Afrika. Selv om den tyske generalen Erwin Rommel formelt sett var hans underordnet, opptrådte Rommel helt uavhengig av Bastico. Bastico ble utnevnt til feltmarskalk i august 1942. Da aksemaktene ble slått i Afrika i 1943, evakuerte han tilbake til Italia og deltok ikke mer i krigen.