Estrid Sveinsdatter
| Estrid Sveinsdatter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 990 Roskilde | ||
| Død | 1073 Roskilde | ||
| Ektefelle | Ulf Torgilsson (1018–) (kildekvalitet: cirka)[1] Rikard II av Normandie (1017*–)[1] | ||
| Far | Svein Tjugeskjegg | ||
| Mor | Sigrid Storråde | ||
| Søsken | Gyda Sveinsdatter Olof Skötkonung Harald Sveinsson Knut II av Danmark | ||
| Barn | Svein Estridsson Beorn Estrithson Asbjørn jarl | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Estrid Sveinsdatter, (Estrid/Astrid; født ca. 990, død 9. mai 1074) var en dansk kongsdatter med Svein Tjugeskjegg som far og kanskje Gunhild av Venland (eller eventuelt Sigrid Storråde) som mor. Hun var søster av Harald Sveinsson, senere konge av Danmark, og Knut den mektige, senere konge av England, og ved brorens død også av Danmark. Med sin sønn Svein Estridsson ble hun selv mor til en konge av Danmark.[2] Det er bemerkelsesverdig at sønnen hadde navn etter henne, og ikke hans far, Ulf Torgilsson, og det dynasti som styrte Danmark i 1047–1412 hadde navn etter henne.[3] I Danmark var hun kjent som «dronning Estrid» til tross for det faktum at hun ikke var gift med en konge.[4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Første år
[rediger | rediger kilde]Det er usikkert når Estrid ble født, anslagsvis en gang rundt 990, men kanskje så sent som rundt 1000. I 1014 døde hennes far Svein, og da ble hennes bror Knut hennes verge. Kongsdøtre var viktige i alliansebygging, og en enkel kilde nevner at Estrid ble giftet bort med en russisk kongesønn, og da antagelig en av sønnene til Vladimir I den store,[4] men alle sønnene til Vladimir døde innbyrdeskrigen etter farens død i 1015.
Etter at Knut ble konge av England i 1017 forsøkte han å få i stand en allianse med hertugdømmet Normandie ved å gifte Estrid til sønnen av hertug Rikard II av Normandie, Robert I. Det er uklart om dette ekteskapet noen gang ble inngått. Den franske kronikøren Rodulfus Glaber rapporterte i sitt verk Historiarum libri quinque at en søster av Knut som ikke nevnes med navn giftet seg med Robert,[5] Adam av Bremen forteller om et ekteskap mellom Estrid (som han kaller «Margaret») til Rikard II (ikke Robert I), og indikerer at da Rikard II dro til Jerusalem, giftet hun seg med jarl Ulf. Problemet her er at Rikard II ikke dro til Jerusalem, men Robert I gjorde det.[6] Normanniske kilder nevner ikke et slikt ekteskap for noen av hertugene, og senere historikere er uenig om ekteskapet var kun kortvarig, om det var en kun forlovelse, eller om det hele er et resultat av forveksling.
Gift med jarl Ulf
[rediger | rediger kilde]Hennes bror Knut sørget for at hun på omtrent samme tidspunkt, rundt 1015, ble gift med en dansk stormann, jarl Ulf Torgilsson. Ulf deltok i Knuts invasjon av England. Han ble deretter utnevnt til jarl av Danmark og regjerte landet i Knuts fravær. Han var også fosterfar til Knuts sønn Hardeknut. Ulfs søster Gyda ble gift med den angelsaksiske jarl Godwin av Wessex, en av de fremste stormennene under Knut. Ulfs stilling som Danmarks egentlig hersker ble etter hvert for mye for Knut, og juledagen 1026 lot han sine folk drepe Ulf. Kildene avviker, men han ble drept enten på innsiden av kirken i Roskilde, den senere Roskilde domkirke, i henhold til Roskilde-krøniken, eller på kongsgården i henhold til Saxo Grammaticus’ Gesta Danorum. Estrid ble rasende og krevde at broren betale mannebot.[7] Hun brukte pengene til bygge en steinkirke på stedet i 1035. Harald Blåtann hadde allerede bygget en liten kirke av tømmer der som ble kalt for Treninghetskirken, og han ble begravet der. Hans sønn Svein Tjugeskjegg utvidet kirken og ble også begravet der. I 1020 ble Roskilde utnevnt til bispesete, og kirken ble en domkirke. som da ble revet og en ny kirke reist i stein. På 1070-tallet ble den under hennes sønn Svein Estridsson erstattet av en ny kirke.
Estrid mistet ikke brorens tillit og mottok store eiendommer fra ham. Hun var Hardeknuts tante og hadde således innflytelse i maktens sentrum. Hun ga sin sønn Svein en kristen utdannelse, og støttet senere hans kamp om makten i Danmark etter at Knut døde i 1035, og Hardeknut i 1042 da den mannlige kongeslekten døde ut. Hennes sønn var den nærmeste i slekt via sin mor. I 1047 ble han godtatt som konge av Danmark grunnet sin mors slektskap, og ble således kjent ved det uvanlige matronymet Estridsson, «sønn av sin mor», og ikke det vanlige patronymikon, «sønn av sin far».[4] Hennes andre sønn, Bjørn Ulfsson, var kjent ved sin fars navn, og døde i England. Estrid selv nøt stor respekt og ble omtalt som dronning Estrid, ikke dronningmor.
Estrids død og begravelse
[rediger | rediger kilde]Dato for Estrid er ikke kjent, men det kan ikke ha vært tidligere enn 1057 eller senere enn 1073 da det er kjent at biskop Vilhelm av Roskilde forerettet ved hennes begravelse, og han hadde sitt bispesete mellom 1057 og 1073.[8][9]
Det var lenge antatt at hun ble gravlagt i det nordøstlige utstikkeren av Roskilde Domkirke, men en DNA-prøve i 2003 tilbakeviste myten da levningene tilhørte en kvinne altfor ung til å være Estrid. Den nye teorien er at tegnene på utstikkeren gjelder Margareta Hasbjørnsdatter, gift med kong Harald Hen, sønn av Svein Estridsson.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b The Peerage person ID p10481.htm#i104806, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Snorre Sturlason, Olav den helliges saga (Heimskringla), kap. 134
- ^ «List of Rulers of Europe», Heilbrunn Timeline of Art History, The Metropolitan Museum of Art
- ^ a b c «Estrid (før 1010 - efter 1057)», Dansk Kvindebiografisk Leksikon
- ^ Lawson, M.K. (2004): Cnut: England's Viking King, s. 105.
- ^ Stafford, Pauline (1997): Queen Emma and Queen Edith, s. 23; cf. s. 235.
- ^ Kruse, Anette (2003): Roskilde Domkirke, Roskilde Domkirkes Salgsfond. ISBN 978-87-90043-10-0, s. 13
- ^ «William of Roskilde», Oxford Reference
- ^ «Den hellige Vilhelm av Roskilde (~1000-1073)», Katolsk.no
- ^ «Last Viking buried with wrong woman», Jyllands-Posten, 2. september 2015