Espresso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En espresso fremstår som en mørk, konsentrert drikk med et rød-brunt skumlag på toppen. Den blir servert i små porsjoner.

Espresso er en kaffedrikk, mer intens enn filterkaffe. Drikken blir servert i små kopper på ca 30 ml som drikkes raskt og lages ved å presse varmt vann gjennom svært finmalt kaffe under høyt trykk, optimalt sett 9–10 bar.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Franskmannen Descroisilles oppfant espresso/mokka-kannen i 1802, noe som forbedret kaffetilberedningen, først og fremst i hjemmene. Disse kannene spredte seg særlig i Frankrike og en del senere i Italia. De store kafeene som vokste frem gjennom 1800-tallet resulterte i en rekke forsøk på å skape store kaffemaskiner som nyttet samme teknikken som de små hjemmekannene, og som kunne servere kafégjestene én og én nylaget kopp kaffe. Rundt 1836 dukket den første kaffemaskinen opp, og flere forsøk fulgte.

Først i 1901 utviklet milaneseren Luigi Bezzera porsjonsfilter i bajonetter. Nå kunne altså vannet holdes varmt, og kaffen kunne lages à la minute for kunden. Denne første «espressomaskinen» kunne holde et trykk på 1,5 bar, og Desiderio Pavoni patenterte denne og begynte produksjon av kafémaskiner i 1905.

Fra 1920-årene var det rundt ti små bedrifter som leverte varianter av espressomaskiner bare i området Milano og Torino. I 1938 dukket en forbedret maskin opp, som klarte å bygge opp trykket. Gaggia lånte dette patentet og leverte i 1946 en modell som nådde 10 bar. Espressoen ble nå aromatisk, fyldig og kremete.

Faema utviklet i 1961 espressomaskinen videre med bedre kontroll på vanntemperatur, og La Marzocco innførte to vanntanker i maskinen, slik at bryggingen av kaffen ikke ble påvirket av den høye temperaturen som kreves for «steaming» av melk.

Betydning av ordet espresso[rediger | rediger kilde]

Det er vanlig forståelse at ordet espresso refererer til den korte tiden det tar å tillage, eller eventuelt drikke kaffen. En annen oppfatning er at ordet er avledet av verbet esprimere, som betyr å presse ut eller igjennom. De første kafémaskinene produserte likevel ikke trykk, men lot varmt vann renne gjennom porsjonsfilteret med finmalt kaffe og brukte begrepet espresso i betydningen «servert i øyeblikket/i espressofart». Kafégjesten kunne bli servert kaffe ved disken, uten å måtte vente på tilberedningen. Kaffemaskinene med trykk kom først et par tiår senere.

Caffè[rediger | rediger kilde]

En kopp espresso

I Italia er espresso den vanligste formen for kaffe man får servert om man bestiller kaffe på en kaffebar eller restaurant. Hjemme hos en italiener er både kaffetraktere og presskanner fremdeles uvanlig. De fleste bruker mochakanne (caffètière eller moka), og slik er caffè både på kafé og hjemme en mørkere og sterkere kaffevariant. Italienske baristaer merket turisters reaksjon på espresso og serverte tidlig caffè amèricano – espresso tynnet ut med varmt vann.

Ordet espresso brukes i Norge og delvis Italia om to ulike drikker – den som tilberedes med små mokkakanner og den som fremstilles med espressomaskin. I maskinen oppnår man et langt høyere trykk (9–10 bar),[1] hva som frigjør andre egenskaper i kaffebønnen og gir en noe rikere smak. Mokkakannen og maskinen har det til felles at vann under trykk presses gjennom kaffen, i motsetning til den typen kaffe vi drikker mest av i Norge. Mokkakanne og mokkakaffe er igjen for en del forvirrende begreper, ettersom kaffe mocha i den amerikanske kaffekulturen viser til en blanding av kaffe melk og kakao. På italiensk er en moka mørk kvalitetskaffe.

Espresso blir brukt som basis for andre drikker som inneholder kaffe, som caffè latte, cappuccino og cortado.

Variasjoner[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Espresso Coffee» (engelsk). Coffeeresearch.org. Arkivert fra originalen 3. mars 2001. Besøkt 7. desember 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]