Erik Otto Seligmann
| Erik Otto Seligmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. sep. 1916 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Tegner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erik Otto Seligmann (født 19. september 1916 i Oslo, død i Auschwitz ca 1942) var en norsk kunstner og reklametegner.
Han var sønn av Richard Sally Seligmann (født 1. juli 1884 i Wandsbek, Tyskland, død i Auschwitz i 1942[1][2]) og hans kone Luise Benvenida Seligmann (født Heilbut 15. mars 1893 i Hamburg, død i Auschwitz i desember 1942). Richard hadde i 1905 innvandret til Norge fra Hamburg og etablert seg som handelsmann i Oslo. Familien bodde i det engelske kvarter på Frogner i Oslo.[3] Erik hadde også en bror ved navn Rolf Sally Seligmann (født 23. september 1920 i Oslo, død i tysk fangeleir i 1943).[4][5]
Seligmann gikk på tegneskole etter å ha fullført middelskolen. Deretter utdannet han seg til reklametegner. Jødisk Museum i Oslo har mottatt to malerier utført av Seligmann, som inngår i museets samlinger.[6]
Kort tid etter at Seligmann hadde begynt å arbeide som reklametegner ble han den 26. oktober 1942 hentet av Statspolitiet i sitt hjem på Berg i Aker, og transportert til Berg interneringsleir i Tønsberg. Den 26. november 1942 ble Erik Otto Seligmann, faren Richard, moren Luise og mormoren Rosalia ført ombord i DS «Donau» og sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz der de alle ble drept. I 2016 ble det lagt ned snublesteiner i Irisveien i Oslo til minne om familien.[7] Erik Otto Seligman hadde fangenummer 105025. Dødsdato er ukjent ifølge Ottosen, mens Louise og Richard er oppgitt med 1. desember 1942 som dødsdato.[8]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ording, Arne; Høibo, Gudrun Johnson; Garder, Johan (1951). Våre Falne, 1939-1945. Bind 4. Grøndahl forlag. s. 94.
- ^ Mette Breder (2013). «Familien Seligmann». Sogn kultur- og historielag. Besøkt 26.08.2016.
- ^ «Jødisk Museum henter frem de forsvunnes historier». Jødisk Museum i Oslos venneforenings nyhetsbrev nr. 2/2016. August 2016.
- ^ Mette Breder (2013). «Familien Seligmann». Sogn kultur- og historielag. Besøkt 26.08.2016.
- ^ Ording, Arne; Høibo, Gudrun Johnson; Garder, Johan (1951). Våre Falne, 1939-1945. Bind 4. Grøndahl forlag. s. 94.
- ^ «Jødisk Museum henter frem de forsvunnes historier». Jødisk Museum i Oslos venneforenings nyhetsbrev nr. 2/2016. August 2016.
- ^ «Jødisk Museum henter frem de forsvunnes historier». Jødisk Museum i Oslos venneforenings nyhetsbrev nr. 2/2016. August 2016.
- ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.