Erik Otto Seligmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Otto Seligmann
Født19. september 1916
Oslo
Beskjeftigelse Tegner
Nasjonalitet Norge

Erik Otto Seligmann (født 19. september 1916 i Oslo, død i Auschwitz) var en norsk kunstner og reklametegner.

Snublestein til minne om familien Seligmann m.fl., Irisveien, Tåsen i Oslo

Han var sønn av Richard Sally Seligmann (født 1. juli 1884 i Wandsbek, Tyskland, død i Auschwitz i 1942[1][2]) og hans kone Luise Benvenida Seligmann (født Heilbut 15. mars 1893 i Hamburg, død i Auschwitz i desember 19422). Richard hadde i 1905 innvandret til Norge fra Hamburg og etablert seg som handelsmann i Oslo. Familien bodde i det engelske kvarter på Frogner i Oslo.[3] Erik hadde også en bror ved navn Rolf Sally Seligmann (født 23. september 1920 i Oslo, død i tysk fangeleir i 1943).[4][5]

Seligmann gikk på tegneskole etter å ha fullført middelskolen. Deretter utdannet han seg til reklametegner. Jødisk Museum i Oslo har mottatt to malerier utført av Seligmann, som inngår i museets samlinger.[6]

Kort tid etter at Seligmann hadde begynt å arbeide som reklametegner ble han den 26. oktober 1942 hentet av Statspolitiet i sitt hjem på Berg i Aker, og transportert til Berg interneringsleir i Tønsberg. Den 26. november 1942 ble Erik Otto Seligmann, faren Richard, moren Luise og mormoren Rosalia ført ombord i DS «Donau» og sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz der de alle ble drept. I 2016 ble det lagt ned snublesteiner i Irisveien i Oslo til minne om familien.[7] Erik Otto Seligman hadde fangenummer 105025. Dødsdato er ukjent ifølge Ottosen, mens Louise og Richard er oppgitt med 1. desember 1942 som dødsdato.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ording, Arne; Høibo, Gudrun Johnson; Garder, Johan (1951). Våre Falne, 1939-1945. Bind 4. Grøndahl forlag. s. 94. 
  2. ^ Mette Breder (2013). «Familien Seligmann». Sogn kultur- og historielag. Besøkt 26.08.2016. 
  3. ^ «Jødisk Museum henter frem de forsvunnes historier». Jødisk Museum i Oslos venneforenings nyhetsbrev nr. 2/2016. August 2016. 
  4. ^ Mette Breder (2013). «Familien Seligmann». Sogn kultur- og historielag. Besøkt 26.08.2016. 
  5. ^ Ording, Arne; Høibo, Gudrun Johnson; Garder, Johan (1951). Våre Falne, 1939-1945. Bind 4. Grøndahl forlag. s. 94. 
  6. ^ «Jødisk Museum henter frem de forsvunnes historier». Jødisk Museum i Oslos venneforenings nyhetsbrev nr. 2/2016. August 2016. 
  7. ^ «Jødisk Museum henter frem de forsvunnes historier». Jødisk Museum i Oslos venneforenings nyhetsbrev nr. 2/2016. August 2016. 
  8. ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.