AUF-saken

AUF-saken (også omtalt som AUF-skandalen) var en sak der fire tillitsvalgte i AUF i Oslo i april 1998 ble funnet skyldig i grovt bedrageri og forsøk på grovt bedrageri. En av de tiltalte ble også dømt for simpelt underslag. De fire ble dømt for omfattende juks med medlemslistene til AUF, med hensikt å motta mer offentlig støtte enn de hadde krav på. Som følge av bedrageriet mottok AUF i Oslo flere hundre tusen kroner for mye fra Oslo kommune. De fire dømte var Bjørn Jarle Røberg-Larsen, Ragnar Bøe Elgsaas (daværende leder av Oslo AUF), Anders Hornslien (daværende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet) og Anders Greif Mathisen. Røberg-Larsen ble i tillegg dømt for simpelt underslag. Hornslien og Elgsaas anket dommen, men anken ble avvist. Hornslien ble dømt til henholdsvis fem måneders fengsel og Elgsaas syv måneders fengsel, hvorav 90 dager var betinget hos begge.

Bedrageriet ble utført ved at AUF «forskuddsbetalte» kontingenten til personer de mente hadde interesse av å bli eller forbli medlem av AUF, enda disse ikke hadde uttrykt ønske om å være medlem. Elgsaas fortalte i retten at han kjente seg pressa av Trond Giske og Rita Ottervik til å fortsette med denne praksisen, som hadde pågått i årevis. Hornslien forklarte at Trond Giske og Turid Birkeland hadde pressa Oslo AUF til å holde medlemstallet kunstig høyt, og at Arbeiderpartiet sentralt kunne be AUF Oslo om å skjerpe seg dersom de mente medlemstallet var for lavt. Jens Stoltenberg og Turid Birkeland uttalte at de kjente til «forskutteringen», men Stoltenberg nekta for dette i retten. Øystein Mæland, Thorbjørn Jagland og Anniken Huitfeldt innrømte også at medlemstallet var kunstig høyt. Huitfeldt fortalte at hun hadde blitt lært opp til «forskuttering» allerede da hun meldte seg inn i AUF.

Eksterne lenker

• AUF-saken: Et kjempesvik mot tillit
• Maraton-strid om penger og politikk (tidslinje over saken i perioden 1995-1996)
• AUF-saken: Bildebevis fremlagt