Elisabeth Eide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elisabeth Eide
Nordiske Mediedager 2015 (17217160678) (cropped).jpg
Født22. juli 1950Rediger på Wikidata (72 år)
BergenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Romanforfatter, journalistRediger på Wikidata
Parti Arbeidernes kommunistpartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Elisabeth Eide (født 22. juli 1950 i Bergen[1]) er en norsk filolog, medieforsker og forfatter. Hun er professor ved journalistutdanningen ved Oslomet – storbyuniversitetet, og professor II ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen.

Eide ble i 1977 cand.philol.[1] fra Universitetet i Bergen med en hovedoppgave i norsk om Kåre Holt - «Arbeiderpartiets husdikter»? En analyse av «Opprørere ved havet». I 2002 tok Eide dr.art.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen «Down there» and «up here». Europe's others' in Norwegian feature stories.[2] I sitt akademiske virke har Eide beskjeftiget seg med utenriksnyheter og internasjonal dekning i norske medier, herunder norske mediers dekning av krig og konflikter.

Politisk liv[rediger | rediger kilde]

Eide var fra 1974 av engasjert i ml-bevegelsen. Hun deltok, sammen med blant andre daværende formann Pål Steigan og sentralkomitemedlem Tron Øgrim, i den norske AKP(m-l)-delegasjonen som reiste til Kambodsja i september 1978 etter invitasjon fra Pol Pot.[3] og hadde møte med Pol Pot. Hun har siden tatt avstand fra den holdning hun den gang inntok til det som skjedde i Kambodsja.[4] Det politiske engasjementet i AKP varte til ut på 1980-tallet. Etter det har hun vært partipolitisk uavhengig, men arbeidet i Afghanistankomiteen, i Norsk PEN og vært aktiv i arbeidet med Forfatternes hus i Kabul.

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Under Nordiske Mediedager i Bergen i mai 2015, presenterte Elisabeth Eide en undersøkelse av forholdet mellom kjønn og journalistikk i norske medier. Da slo Eide fast at mannlige programledere hyppigere har mannlige gjester. Tallene ble presentert i Dagsavisen 6. mai. I undersøkelsen hevdes det at blant annet at programmet «Skavlan» har en stor skjevfordeling med 35 prosent kvinner og 65 prosent menn. Tallene viste seg senere å være upresise, siden de også regnet med studiomusikerne i programmet. Skavlans egne tall viser en fordeling på 44 prosent kvinner og 56 prosent menn. Eide har nektet å kommentere den upresise tallbruken[5].[omstridt ]Eide foreslo overfor Klassekampen at den andre redaktøren av boken burde svare på spørsmålet. Tallene er korrekt gjengitt i boken "Etter beste kjønn"

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Faglitterært forfatterskap

Blant Eides faglitterære utgivelser er:

  • Med mobiltelefon på flukt, med Afshin Ismaeli og Amin Senatorzade (Pax 2017)
  • Media and Global Climate Knowledge. Antologi, med Risto Kunelius, Matt Tegelberg og Dmitry Yagodin. Palgrave Macmillan 2017
  • Etter beste kjønn. Antologi, med Kristin Skare Orgeret, Universitetsforlaget 2015
  • Afghanistan - ingen fred å få, med Terje Skaufjord. Pax 2014
  • Ut av medieskyggen. Representasjon av funksjonshemmede i media. Antologi med Jan Grue og Tonje Vold. Fagbokforlaget 2014
  • Klima, medier og politikk. Antologi med Dag Elgesem, Siri Gloppen og Lise Rakner, Abstrakt forlag 2014
  • Den lengste krigen. Mediedekning av krigen i Afghanistan. Antologi med Rune Ottosen. Abstrakt forlag 2013
  • Den globale drabantbyen. Antologi, med Sharam Alghasi og Thomas Hylland Eriksen, Cappelen Akademisk 2012
  • Media Meets Climate. Antologi med Risto Kunelius. Nordicom 2012
  • Media in Motion. Antologi, med Kaarina Nikunen, Ashgate 2011
  • Down there and up here. Orientalism and Othering in Feature Stories. Hampton Press 2011
  • Pakistan. Midt i verden, med Terje Skaufjord, Pax 2010
  • Global Climate - Local Journalisms. Antologi med Risto Kunelius og Ville Kumpu. ProjektVerlag 2010
  • Transnational media events. The Mohammed Cartoons and the Imagined Clash of Civilizations, med Risto Kunelius og Angela Phillips (red.), 2008
  • Verden skapes hjemmefra. Pressedekningen av den ikke-vestlige verden fra 1902 til 2002, med Anne Hege Simonsen, 2008
  • Reading the Mohammed Cartoons Controversy, med Risto Kunelius, Oliver Hahn og Roland Schroeder (red.), 2007
  • Mistenkelige utlendinger. Minoriteter i norsk presse gjennom hundre år, med Anne Hege Simonsen, 2007
  • Å se verden fra et annet sted, med Anne Hege Simonsen, 2004
  • Krigens retorikk, med Rune Ottosen (red.), 2002
  • Narrespeil. Kjønn, sex og medier, 2000
  • De der nede. Reportasje utenfor allfarvei, 1996, 2. utgave 2001
Skjønnlitterært forfatterskap

I 1994 debuterte Eide som skjønnlitterær forfatter[1] med romanen Til Kabul faller. Hun har til sammen forfattet fem romaner der handlingen oftest er lagt til den internasjonale scene.

  • Å finne deg igjen, roman, 2005
  • Bitre mandler. Atten forfattere i Kabul, med Eugene Schoulgin (red.), 2004
  • Skyteskiver, kriminalroman, 2000
  • Der mørket leker med tiden, roman, 1998
  • Utviklingens hjul, kriminalroman, 1997
  • Til Kabul faller, spenningsroman, 1994

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Eksil og maske-spill, Dagbladet.no, 2003.
  2. ^ «Down there» and «up here». «Europe's Others» in Norwegian feature stories Arkivert 1. mars 2005 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo.
  3. ^ Nik Brandal: «Ein skulle vere bra dum for å svelte i Kampuchea» - AKP(m-l) vitjar Pol Pot, 1978 Arkivert 17. juli 2011 hos Wayback Machine., Kader.no, også publisert i Syn og Segn, nr. 4, 2007.
  4. ^ Elisabeth Eide: «M-l-kynismens røtter», Dagbladet, 8. 8. 2003.
  5. ^ Slakter kjønnsregnskap, Klassekampen.
  6. ^ «Formidlingspris til Culcom-forsker Elisabeth Eide»[død lenke], Culcom, Universitetet i Oslo.
  7. ^ «Hedersprisen til Elisabeth Eide - Senter for tverrfaglig medieforsking (STM)». Senter for tverrfaglig medieforsking (STM). 24. oktober 2014. Arkivert fra originalen 18. april 2018. Besøkt 18. april 2018. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Sigmund Strømme
Vinner av Ossietzky-prisen
Neste mottaker:
Stavanger kommune