Helserisiko ved mobilstråling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Man speaking on mobile phone.jpg

Helserisiko ved mobilstråling er potensiell helsefare som følge av elektromagnetisk stråling ved bruk av mobiltelefon. I all hovedsak er det ikke vitenskapelig grunnlag for å si at stråling fra mobiltelefoner er skadelig for mennesker, samtidig som at forskningen ikke kan utelukke dette 100 prosent.

Omfang og eksponering[rediger | rediger kilde]

Det er gjennomført omfattende studier på sammenhengene mellom elektromagnetisk stråling og helsefare, og det er definert grenseverdier for hva som regnes som helsefarlig.[1] Stråling fra mobiltelefon er i likhet med trådløse nettverk regnet å være betydelig innenfor disse grenseverdiene.

Temperaturøkning[rediger | rediger kilde]

Mange mobilbrukere vil merke en temperaturøkning i området rundt øret når mobiltelefonen brukes uten håndholdt utstyr. Det er imidlertid en myte at dette skyldes elektromagnetisk stråling, og det er gjort studier som viser at det ikke er forskjell i varmeutvikling fra en telefon som sender ut signaler og en påslått telefon hvor det elektromagnetiske signalet er deaktivert.[2] Temperaturstigningen kan imidlertid forklares ut fra enkle termiske begreper.[3]

Forskning og langtidsskader[rediger | rediger kilde]

En av de største utfordringene knyttet til forskning på mobilstråling er at utstrakt bruk av mobiltelefon er et relativt nytt fenomen.[4] Særlig har mobilbruk blant barn hatt en kraftig økning de seneste årene. Mange av sykdommene og plagene man frykter har også lange utviklingstider, eksempelvis tar det 10-20 år å utvikle hjernekreft. Det er derfor vanskelig å utelukke langtidseffekter av mobilstråling, og det er også utfordrende å finne relevante kontrollgrupper fordi mønster i mobilbruk i stor grad gjenspeiler levesett på andre vis som kan være utslagsgivende risikofaktorer.

I 2012 ble det i media rapportert at en italiensk rett hadde slått fast at 60 år gamle Innocente Marcolini hadde utviklet hjernesvulst på grunn av 15 års bruk av mobiltelefon og trådløs telefon.[5] Sakkyndig vitne rettssaken var kreftlegen Angelo Gino Levis som lenge har hevdet sammenheng mellom mobilbruk og hjernesvulst.[6] Både dommen, de sakkyndige og medias gjengivelse av prosessen har møtt kraftig kritikk, bl.a. fra Italian National Centre of Epidemiology.[7]

Anbefalinger[rediger | rediger kilde]

Basert på usikkerheten rundt langtidsvirkningene av mobilstråling har flere land utstedt anbefalinger for hvordan man kan redusere stråleeksponering.[8] Dette innbefatter som regel bruk av håndholdt utstyr, sending av SMS i stedet for å ringe, og å sørge for best mulig dekning når man ringer.

Alternativ medisin[rediger | rediger kilde]

Innenfor alternative miljøer er det en utbredt holdning at stråling fra mobiltelefoner er skadelig. Det er også vanlig med konspirasjonsteorier om at myndighetene bevisst holder tilbake forskning som viser dette, eller at telekommunikasjonsbransjen manipulerer myndigheter og forskningsinstitusjoner til å presentere et falskt bilde.[9]

Det dukker jevnlig opp markedsføring av utstyr som angivelig skal dempe eksponeringen for mobilstråling.[10] Siden enhver skjerming av signalet fra telefonen vil føre til at dagens telefonmodeller automatisk øker signalstyrken, vil dette ha lite for seg. En skjerming av hodet og overkroppen ville potensielt kunne gi delvis beskyttelse, men dette ville medføre store utfordringer mht. design og pris som mye enklere kan løses ved å benytte håndholdt tilleggsutstyr. Mye av denne markedsføringen bygger på pseudovitenskap og medieskapte helsebekymringer i befolkningen.[11][12][13]

Motstand mot mobilmaster[rediger | rediger kilde]

Ofte oppstår det motstand mot å få satt opp mobilantenner i nærheten av skoler, barnehager og sykehus under påskudd av at strålingen fra disse kan være skadelig.[14][15] Paradokset ved dette er at jo lenger unna en mobilantenne er, jo sterkere signal må mobiltelefonen generere for å oppnå forbindelse. Dersom mobilstråling skulle være farlig, ville denne faren kunne reduseres ved å plassere mobilantenner nærmere steder hvor man bruker mobiltelefonen.[16]

El-overfølsomhet[rediger | rediger kilde]

Rapporter om helseplager knyttet til stråling fra mobiltelefon kan også ses i sammenheng med den ikke anerkjente diagnosen el-overfølsomhet eller elektromagnetisk hypersensitivitet. Studier viser også at el-overfølsomhet ikke er påviselig som annet enn en noceboeffekt, altså at personen føler seg dårlig som følge av frykt for at strålingen er farlig.

Referanser[rediger | rediger kilde]