Eirspennill
_-_Eirspennill,_139v_cropped.jpg)
Eirspennill, også kalt AM 47 fol., er et norsk manuskript, en håndskrevet bok fra 1300-tallet. Boken inneholder nedtegnelser av flere norske kongesagaer, og er en del av Den arnamagnæanske samling.
[rediger | rediger kilde]
Bokens omslag er laget av tre, kledd med lær, og sidene er av pergament. Håndskriftet består av 194 blad, som er godt bevarte og uten større skader. Navnet Eirspennill betyr «kobberspenne». Dette navnet har boken fått etter spennen utenpå boken. Bokens staselige utseende gjør det sannsynlig at den var laget av eller for en rikmann.[1] AM 47 fol. er manuskriptets katalognummer i Den arnamagnæanske samling, derav bokstavene AM. Forkortelsen fol. står for folio, som er en formatangivelse.[2] En bok i folioformat tilsvarer omtrent A3 i dagens standardformat.
Den første eieren man kjenner til, er den norske erkebiskopen Trond av Nidaros, som var erkebiskop av Nidaros mellom 1371 og 1381. På 1600-tallet var boken kommet til Danmark, hvor den ble eid av Otto Friis. Friis er også kjent som eier av Codex Frisianus. Arni Magnusson, islandsk filolog og historiker, samlet inn middelalderdokumenter fra Norden. Fra Friis fikk Arni tak i Eirspennill (og Codex Frisianus) til samlingen.[3] To ulike personer har skrevet ned teksten. Paleografisk kan håndskriften dateres til første fjerdedel av 1300-tallet.[4]
Innhold[rediger | rediger kilde]
Eirspennill inneholder nedtegnelser av norske kongesagaer fra Magnus den gode til Håkon Håkonsson. Versjonene i Eirspennill er noe forkortet sammenlignet med overleveringer fra andre manuskripter. Man tror Eirspennill må være nært forbundet med et annet manuskript, Jǫfraskinna, som inneholdt første del av Heimskringla, og det er nærliggende å tro at både Eirspennill og Jǫfraskinna kan spores tilbake til samme grunnhåndsskrift.[5] Eirspennills versjon av Sverres saga er sterkt forkortet sammenlignet med andre manuskripter. Innholdet er det samme, men fortellingen er kortere og enklere. Dette har ført til at noen har ment at versjonen i Eirspennill er den opprinnelige Sverres saga, mens andre igjen mener Eirspennills versjon er en yngre forkortelse. Det samme gjelder Håkon Håkonssons saga.[6]
Eirspennill er en tro avskrift av en original, og hele teksten er gjennomarbeidet for å fremstå som en helhetlig fortelling. Dermed har personen(e) som skrev manuskriptet forkortet og laget sammendrag der det passet, for å få en god og leselig sammenhengende tekst.[7]
Eirspennill inneholder, i kronologisk rekkefølge, følgende sagaer (sidetallene viser til den trykte versjonen fra 1916):
- Siste tredjedel av Heimskringla:
- Sverres saga[17]
- Baglersagaene[18]
- Håkon Håkonssons saga[19]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fortale til Eirspennill ved Finnur Jónsson(1916): V
- ^ Folio (av lat. folium, «blad») er en eldre formatangivelse som refererer til et blad (ark eller pergament) som er brettet én gang og dermed gitt fire sider.
- ^ Fortale til Eirspennill ved Finnur Jónsson(1916): V-VI
- ^ Fortale til Eirspennill ved Finnur Jónsson (1916): VII
- ^ Fortale til Eirspennill ved Finnur Jónsson (1916): XVIII-XX
- ^ Fortale til Eirspennill ved Finnur Jónsson (1916): XX-XXII
- ^ Fortale til Eirspennill ved Finnur Jónsson (1916): XXIII-XXIV
- ^ Eirspennill (1916) s. 1
- ^ Ibid s. 33
- ^ Ibid s.103
- ^ Ibid s. 109
- ^ Ibid s. 129
- ^ Ibid s. 164
- ^ Ibid s. 182
- ^ Ibid s. 208
- ^ Ibid s. 224
- ^ Ibid s. 255
- ^ Ibid s. 439
- ^ Ibid s. 471
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eirspennill : AM 47 fol : Nóregs konunga so̢gur : Magnús góði - Hákon gamli. Den Norske historiske kildeskriftskommission, Kristiania 1916