Eiler Hagerup (embetsmann)
| Eiler Hagerup | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. des. 1736 Trondheim | ||
| Død | 19. mai 1795 (58 år) | ||
| Beskjeftigelse | Teolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Far | Eiler Hagerup d.e. | ||
| Søsken | Hans Hagerup de Gyldenpalm Christian Frederik Hagerup | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Eiler Hagerup (født 26. november 1736 i Trondhjem, død 9. mai 1795 i Horsens, Skanderborg)[1] var en jurist og embetsmann.[2]
Utdanning[rediger | rediger kilde]
Han studerte fra 1753, fikk teologisk embetseksamen i 1757, men fortsatte å ta jusfag som endte med dansk-juridisk eksamen i 1762. Så tok han en lengre tur til utlandet, først til Sverige, så 1763 til Tyskland, 1764 i Frankrike og tilbake til Danmark i 1765.
Diktet[rediger | rediger kilde]
I 1767 utga han anonymt et dikt som opprørte kong Christian VII. Det het "Brev om Kærlighed til Fædrelandet" og gikk mot det Tyge Rothe sto for i landboreformene. Hagerup mente man måtte satse på de som var oppvokst i fedrelandet, ikke alle disse utlendingene.[3] Han motarbeidet dermed kongen og resten ved å fremme borgernes rettigheter på bekostning av utenlandsk innflytelse.
Amtmann nordpå[rediger | rediger kilde]
Fra 1768 til 1771 var han amtmann i Finmarkens amt, og bodde i Alten-Talvig, det som i dag er Alta.[4]
Fra denne tiden skrev han senere bøker om næringsliv nordpå. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Kommisærtiden i København[rediger | rediger kilde]
Han fikk i 1771 jobb i København, som 4. kommissær ved finanskollegiets norgeskontor. Etter Struenseeskandalen 1773 rykket han opp til 3. kommisær i tollvesenet, mer spesifikt det Vestindisk-guineisk Rente- samt Generaltoldkammer.
Så ble han gift og justisråd i 1774 og etatsråd i 1779.
Familie[rediger | rediger kilde]
Foreldrene var Anna Cathrine Barhow (død 1737) og Eiler Hagerup d.e. som var biskop i Nidaros bispedømme. Søstra Ingeborg Cathrine ble gift med handelsmann og godseier Hans Holtermann, mens Christine Margrethe med Melchior Falch.
Eiler selv giftet seg i 1774 i Kalundborg, Holbæk med Christine Marie Schmit 1757–1824 som var datter av en apoteker og assessor i byen Horsens. Deres tre barn ble født i Danmark.
Han ble stamfar til en betydelig gren av familien Hagerup i Danmark, samt oldefar til bokhandler Hans Hagerup som fikk utgitt verket: Familien Hagerup i Danmark og Norge, i København i 1902 på sitt forlag H. Hagerup.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Brev om kærlighed til fædrenelandet, 1767
- Fiskerier, 1771
- Tanker om en kjøbstads anlæggelse i Nordlandene, Ugeskriftet Samlerens, bind 1, nr 9–11, 1787, Kbh. Et mulighetsstudie for det som i 1794 ble kjøpstaden Tromsø
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Erlandsen oppgir (s.27) 18. mai 1795 som dødsdato (Erlandsen, Andreas (1857): Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift. Christiania: Chr. Tønsbergs forlag.)
- ^ Om Eiler Hagerup, fra Dansk Biografisk Lexikon
- ^ National offensiv i denstoredanske.dk, sist lest den 19. juli 2018.
- ^ Axel Hagemann, Uddrag af Altens Kirkebøger 1705—1814, Personalhistorisk Tidsskrift.
| Forgjenger: Gunder Gundersen Hammer |
Amtmann i Finnmark |
Etterfølger: Torkil Fieldsted |