Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Checkpoints i området Jerusalem nord
Checkpoints i området Betlehem - Jerusalem sørøst
Barrierer og krysningspunkter hele vestbredden

Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel (EAPPI) er et internasjonalt, økumenisk program som rekrutterer og utsender observatører (kalt Ecumenical Accompaniers - EAs) til en rekke passeringsposter og en rekke palestinske byer og landsbyer for å observere interaksjonen mellom palestinske innbyggere og israelske militære styrker. Nærværet av slike ledsagere (EAs) er ment å gi vern og redusere friksjon. Maktmisbruk monitoreres og rapporteres og Ledsagerne taler fritt om sine erfaringer.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

EAPPI ble grunnlagt i 2002 grunnlagt av og lagt under Kirkenes Verdensråds overoppsyn, som svar på forespørsler fra kirkelige overhoder i Jerusalem. Biskop Munib Younan av Den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land var også en av grunnleggerne.

Ledsagerne er fikk fire definerte oppgaver: Å gi vern ved sitt ikkevoldelige nærvær; å monitorere og rapportere brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett; å støtte israelske og palestinske fredsbestrebelser; å ta på seg talsmannsinnsats, også offentlig fremført.[1]

EAPPIs nettside rekrutterer (pr november 2019) ledsagere fra Argentina, Australia, Brasil, Canada, Colombia, Danmark, Ecuador, Filippinene, Finland, Frankrike, Nederland, Norge, Polen, Storbritannia og Irland, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tyskland, USA, Uruguay og Østerrike, gjennom lokale «sendende organisasjoner».[2]

Norge[rediger | rediger kilde]

Norge står Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM Global, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Norges Kristne Råd bak programmet, og Kirkens Nødhjelp har en koordinerende rolle.

Australia[rediger | rediger kilde]

I Australia fremmes og ledes EAPPI-programmet ved EAPPI Desk innen National Council of Churches in Australia (NCCA), et forum for 19 australske kristne trossamfunn og organisasjoner.[3]

Storbritannia, Irland[rediger | rediger kilde]

I Storbritannnia og Irland ledes EAPPI av Quaker Peace & Social Witness på vegne av en økumenisk sammenslutning som fremmer programmer. I denne brede økumeniske gruppen inngår Baptist Union of Great Britain, CAFOD, Christian Aid, Church of Scotland, Church Mission Society, Churches Together in Britain and Ireland, Iona Community, United Methodist Church, Pax Christi UK, Scottish Episcopal Church, United Reformed Church og United Society for the Propagation of the Gospel.[4][5]

Church of England har støttet EAPPI fra begynnelsen av, gjennom sitt medlemsskap i organisasjoner som Kirkenes Verdensråd, Churches Together in Britain and Ireland og Christian Aid. En rekke biskoper har også gitt støtte ved møter med Ledsagere.

Østerrike[rediger | rediger kilde]

De østerrikske kirkers økumeniske råd bestemte seg i oktober 2009 for å støtte EAPPI-programmer, i samarbeid med Diakonie Austria, den østerrikske seksjon av Internationales Versöhnungsbund og Pax Christi Österreich. EAPPI har mottatt finansiell støtte fra byen Linz, benediktinerne ved Stift Melk, det katolske bispedømme Sankt Pölten, private givere og en rekke menigheter.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel. 2010. 
  2. ^ «Become an Ecumenical Accompanier (EA)». Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel (EAPPI). World Council of Churches. Arkivert fra originalen 3. mars 2011. Besøkt 20. februar 2011. 
  3. ^ «Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel». National Council of Churches in Australia. Arkivert fra originalen 8. februar 2014. Besøkt 10. februar 2014. 
  4. ^ «EAPPI». The Church of England. Archbishops' Council. 2014. Besøkt 10. januar 2014. 
  5. ^ «Ecumenical Accompaniment». Quakers in Britain. Juni 2009. Arkivert fra originalen 9. september 2010. Besøkt 21. oktober 2010. 
  6. ^ «Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel». Diakonie Katastrophenhilfe. Besøkt 10. februar 2014.