Drusus Julius Cæsar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Drusus Julius Cæsar
Drusus minor (M.A.N. Madrid) 01.jpg
Født7. oktober 13 f.Kr.
Roma
Død14. september 23 (35 år)
Roma
Ektefelle Livilla
Far Tiberius
Mor Vipsania Agrippina
Barn Julia Livia, Tiberius Claudius Caesar Germanicus Gemellus, Tiberius Gemellus
Beskjeftigelse Politiker, militærperson
NasjonalitetRomerriket

Nero Claudius Drusus, senere Drusus Julius Cæsar (adoptivnavn; ca. 7. oktober 13 f.Kr.14. september 23 e.Kr.),[1] var det eneste barnet til den romerske keiser Tiberius og hans første hustru Vipsania Agrippina. Han var også fetter på morssiden av den senere keiser Caligula, og fetter på farssiden av den senere keiser Claudius.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Drusus be født omtrentlig i 13 f.Kr. med navnet Nero Claudius Drusus, og er av senere historikere også omtalt som Drusus II, Drusus den yngre, og Drusus Minor. Han ble oppkalt etter sin onkel på farssiden, general Drusus den eldre, en yngre bror av keiser Tiberius. Han ble født og vokste opp i Roma. Han var også det første barnebarnet av statsmannen Marcus Vipsanius Agrippa og dennes første hustru Pomponia Caecilia Attica.

Til tross for (eller kanskje på grunn av) hans voldelig temperament, viste Drusus løfter for karriere i både militæret og politikken. I 13 e.Kr. ble han gjort til fast medlem av den senatskomiten som Augustus hadde opprettet for å trekke opp senatets dagelige gjøremål. Da Drusus kun var i slekt ved familiegrenen Claudia, framfor både Julia (gens)|Julia]] og Claudia, det vil si julio-claudiske dynasti, tvang Augustus sin adoptivsønn Tiberius til å adoptere Germanicus, som var gift med Augustus barnebarn, som sin sønn og arving, og fjernet således Drusus fra etterfølgelsen. I 14 e.Kr., etter Augustus var død, ble Drusus sendt for å slå ned et opprør blant soldatene i Pannonia.[2] I 15 e.Kr. ble han konsul, og var også guvernør av Illyricum fra 17 til 20 e.Kr. Året etter ble han konsul på nytt, betydningsfullt med sin far Tiberius som sin kollega. I 22 e.Kr. mottok han tribunicia potestas (makt som tribun), en posisjon reservert kun for keiseren eller hans umiddelbare etterfølger.[3]

Drusus giftet seg med sin kusine på farssiden, Livilla, i 4 e.Kr. Deres datter Julia Livia ble født kort tid etter. De fikk to sønner, Tiberius Gemellus og Tiberius Claudius Cæsar Germanicus II Gemellus i 19 e.Kr., sistnevnte døde som svært ung allerede i 23 e.Kr. I 19 e.Kr. døde Tiberius' adopterte sønn Germanicus, noe som gjorde Drusus til den nye arving. Germanicus' enke Agrippina mistenkte Tiberius for å ha drept ektemannen for å gjøre Drusus til sin arving, men det er ikke sannsynlig.

Statue av Drusus Julius Cæsar fra Sulcis, Sardinia, Italia.

Det er mulig at Livilla allerede hadde et intimt for til Sejanus, pretorisk prefekt, før tvillingene ble født. Drusus, som var naturlig oppfarende, hadde en gang under en heftig diskusjon slått Sejanus i ansiktet med knyttneven. Ved 23 e.Kr. synes det som om Drusus, som ikke gjorde noen hemmelighet av sin antipati for Sejanus, ville etterfølge Tiberius som keiser. Sejanus måtte få fjernet Drusus for å kunne overleve, men også for at han selv søkte keisertronen. Antikkens kilder som Tacitus, Suetonius, Dio Cassius, er enige om med Livilla som Sejanus' medsammensvorne hadde latt Drusus bli forgiftet. Om Drusus faktisk ble myrdet, da det ble det gjort med slik dyktighet at da han døde i 23 e.Kr. ga det ikke opphav til mistanke, kanskje delvis grunnet hans dårlige omdømme for tung alkoholkonsum.[4] I 25 anmodet Sejanus om å få gifte seg med Livilla, men Tiberius nektet å gi tillatelse.

Sejanus' fall kom den 18. oktober 31 e.Kr. da han ble arrestert og henrettet. Noen få dager senere den 26. oktober begikk Sejanus' tidligere hustru Apicata selvmord, men ikke før hun hadde sendt et brev til Tiberius hvor hun hevdet at Drusus var blitt forgiftet, og hvor Livilla var delaktig. Drusus' munnskjenk Lygdus og Livillas lege Eudemus ble torturert, og synes å bekrefte Apocatas anklage (i den grad vitnemål fra tortur har pålitelighet). Mot slutten av året døde også Livilla, ettersigende sultet ihjel av sin egen mor Antonia.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Drusus var en ivrig tilhenger av gladiatorkamper. Det ble sagt at de skarpeste sverdene ble kalt for «drusiske» etter ham. Drusus hadde hissig gemytt og slo en gang til Sejanus i ansiktet med knyttneven under en diskusjon. En tidligere kamp med en vakt fra pretorianergarden ga ham tilnavnet «Castor», etter pretorianergardens guddommelige beskytter Castor. Han opptrådte under dette navnet i romanen Jeg, Claudius av Robert Graves fra 1934. I filmatiseringen til BBC i 1976 ble han framstilt av skuespilleren Kevin McNally.[5]

I TV-serien fra 1968, The Caesars, ble han framstilt av William Corderoy.[6]

Drusus er også assosiert med storspiseren Apicius, og under dennes innflytelse foraktet han bestemte grønnsaker som kålhoder og brokkoli, noe som førte til at han fikk kjeft fra Tiberius.[7] Det er også omtalt at han benyttet bitre mandler for å behandle fyllesyke.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Drusus Jr», Livius.org. Det er oppgitt ulike fødselsår for Drusus, blant annet så tidlig som 16 f.Kr.
  2. ^ Tacitus: The Annals 1.30
  3. ^ «Drusus Jr», Livius.org.
  4. ^ «Did Sejanus Poison Drusus the Younger?», Elektratig
  5. ^ «I, Claudius», Internet Movie Database
  6. ^ «The Caesars», Internet Movie Database
  7. ^ Wright, John(2009): Edible Seashore: River Cottage Handbook, A&C Black, s. 52
  8. ^ Zoukis, Christopher (12. august 2013): «Bitter Almonds» Arkivert 9. januar 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Julius Caesar Drusus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Drusus Caesar» i: Encyclopædia Britannica, 11. utg., Cambridge University Press.