Diskusjon:Pave

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Untitled[rediger kilde]

Ligger liste over paver på http://www.katolsk.no/biografi/paver.htm

Og nå også på Liste over paver. Chris Nyborg 17. sep 2004 kl.12:05 (UTC)

Om botskontoret[rediger kilde]

Bruker:Kvent hadde i januar 2009 lagt inn det følgende avsnittet, som i detaljgrad og fokus framsto som bortimot absurd i frohold til det øvrige stoffet. Jeg lagrer det her, inntil noen finner bedre bruk for det. Moh MHaugen 16. jan 2010 kl. 13:25 (CET)


Det pavelige botskontoret hadde mellom 100 og 200 ansatte i årene 1438 - 1531, da ca 150 saker med anmodninger om pavelig dispensasjon eller tilgivelse ble sendt til Roma fra Norge. Disse ble funnet og gjennomgått av professor Torstein Jørgensen i Vatikanets underjordiske arkiv, bestående av 150 000 hyllemeter. Botskontoret ble ledet av en kardinal som hadde fått delegert pavens «nøkkelmakt», dvs at han kunne låse opp himmelporten. Brevene kunne gjelde dispensasjon for å inngå ekteskap med en tre- eller firmenning, eller spise smør eller drikke melk under fasten. Munken Peter Håkonsson i et Bergenskloster søkte om tillatelse til å bo utenfor murene, da han var over førti år og derfor «uegnet til denne ordenens strenghet». Abbed i Selje kloster, Håkon Andreasson, søkte om lisens til å kunne gi tilgivelse lokalt. En sak gjaldt Svein Igulsson fra Stavanger, som søkte paven om å få gjenoppta samlivet med sin kone etter å ha begått incest med sin datter. Igulsson var allerede dømt i lokalsamfunnet og hadde som straff blant annet måttet gå naken gjennom Stavanger. Paven innvilget hans søknad.

I 1468 fikk Bjørgvin-presten Nikolas Olavsson tilgivelse for å ha drept en kollega. Olavsson hadde spurt den andre om han kunne holde messe i Olavssons sted. Han nektet, og det endte med en slåsskamp der tre andre prester måtte gå imellom. Senere oppsøkte den andre presten Olavsson, som hevdet at det var i selvforsvar han stakk ned kollegaen, som han mente var besatt av en ond ånd. Som alle de andre søkerne fikk Olavsson tilgivelse. Boten var oftest en pilegrimsferd, helst til Roma, men for nordmenn kunne den også gå til Nidaros (Trondheim). Men ofte hadde brevskriveren allerede reist til Roma, for å overlevere søknaden personlig. Reiseruten gikk gjerne sjøveien til Brugge, deretter over land til Marseille og så sjøveien igjen til Tiberens munnning. [1]

Før 1870 styrte pavene større deler av Italia (se Kirkestaten), men de mistet disse områdene da kongen av Sardinia okkuperte Kirkestaten for å samle Italia. Paven trakk seg da tilbake til Vatikanet, og nektet å ha noe med Italia å gjøre. Først på 1920-tallet klarte Italias daværende statsminister, Benito Mussolini, å oppnå forsoning med paven gjennom Lateranoverenskomsten. Da denne ble undertegnet, og Vatikanet dermed godkjent som en uavhengig stat med paven som overhode, ble det referert til en av Birgitta av Vadstenas tallrike åpenbaringer på 1300-tallet, der hun hadde uttalt at pavens verdslige makt alltid burde være liten, og oppgitt en størrelse omtrent som den Vatikanet faktisk fikk. Birgittas visjon ble likeledes referert til da Garibaldi overtok Kirkestaten i 1870. [2]


  1. ^ Jørn-Arne Tomasgard: «Prest drepte prest», Bergens Tidende, 1.oktober 2003
  2. ^ Ola Åmodt: Roma - legender og merkverdigheter, Fritt forlag, Oslo 2006

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Pave. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. aug. 2017 kl. 01:37 (CEST)[svar]