Dietrich Kraiß

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dietrich Kraiß
Bundesarchiv Bild 146-1984-058-20A, Dietrich Kraiss.jpg
Født16. november 1889[1]
Stuttgart[2]
Død6. august 1944 (54 år)
Saint-Lô
Beskjeftigelse Offiser
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Det tyske korset i gull
Jernkorsets ridderkors med eikeløv
TroskapTyskland Det tyske keiserrike
Tyskland Weimarrepublikken
Tyskland Nazityskland
VåpenartInfanterist
Tjenestetid1909–1944
Militær gradGeneralløytnant
Kommandoer168. Infanterie-Division
355. Infanterie-Division
352. Infanterie-Division
Deltok iFørste verdenskrig

Andre verdenskrig:


Dietrich Kraiß (født 16. november 1889 i Stuttgart, Tyskland, død 2. august 1944[3][4] i Saint-Lô, Frankrike, var en tysk generalløytnant under andre verdenskrig.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Før andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Kraiß ble utnevnt til fenrik den 24. mars 1909 i infanteriregiment nr. 126. Han ble videre forfremmet til løytnant 18. juni 1915 og han fungerte bl.a. som troppsjef under første verdenskrig. Den 15. juli 1918 ble han forfremmet til kaptein, og etter krigen ble han beordret til tjeneste i det württembergiske infanteriregiment nr. 13 som kompanisjef. Den 1. mai 1931 ble han forfremmet til major og beordret til tjeneste i forsvarsdepartementet. Videre ble han forfremmet til oberstløytnant den 1. september 1934 og den 1. oktober kom han tilbake som bataljonsjef i infanteriregiment nr. 13, som da ble døpt om til infanteriregiment «Ludwigsburg». Ett år etter, den 1. oktober 1935, ble han bataljonsjef i infanteriregiment nr. 119.[3][4]

Starten av andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Den 1. mars 1937 ble han forfremmet til oberst, og han overtok som sjef for infanteriregiment nr. 90 i Hamburg den 11. oktober samme år. I starten av andre verdenskrig ledet han dette regimentet blant annet under felttoget i Polen og i slaget om Frankrike. I mai 1940 var dette regimentet, som en del av 20. infanteridivisjon, en del av okkupasjonsstyrken i Nederland og Frankrike. Kraiß ble forfremmet til generalmajor den 1. februar 1941, og oberst Erich Jaschke overtok som regimentsjef den 15. mars 1941.[3][4]

Østfronten[rediger | rediger kilde]

Kraiß ble utnevnt til sjef for 168. infanteridivisjon den 8. juli 1941. Denne divisjonen ledet han på Østfronten frem til 25. mars 1943. Den 1. oktober 1942 ble han forfremmet til generalløytnant, og han overtok som sjef for 355. infanteridivisjon den 14. mai 1943. Denne divisjonen fikk så hard medfart av Den røde armé i kamper ved Merefa at den ble oppløst i november 1943.[3][4]

Vestfronten[rediger | rediger kilde]

Kraiß' siste kommando fikk han den 6. november 1943, da som sjef for den nylig opprettede, 7 400 mann store, 352. infanteridivisjon i Normandie i Frankrike. Under den allierte invasjonen i 1944 forsvarte bl.a. styrker fra denne divisjonen landsettingstedene Utah, Pointe du Hoc, Omaha og Gold. I ukene etter D-dagen forsinket han den allierte fremrykkingen i sin teig med flere uker. Kraiß ble alvorlig såret den 2. august 1944 ved Saint-Lô, og han døde samme dagen av skadene han hadde pådratt seg.[3][4]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kraiß ble tildelt utmerkelsen Det tyske korset i gull den 28. februar 1942 mens han var sjef for 168. infanteridivisjon på Østfronten. Etter slaget ved Kharkiv mottok han Jernkorsets ridderkors den 23. juli 1942 for angrepet på Voronezj. Posthumt ble han den 11. august 1944 tildelt eikeløv til ridderkorset, da som sjef for 352. infanteridivisjon under den allierte invasjonen.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]