Operasjon Cobra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For den norske filmen fra 1978, se Operasjon Cobra (film)
M4 Sherman stridsvogner og infanterister fra amerikanske 4. panserdivisjon i Coutances

Operasjon Cobra er kodenavnet på en militær offensiv som ble igangsatt av den amerikanske 1. amerikanske armé under general Omar Bradley åtte uker etter landgangen i NormandieD-dagen under den andre verdenskrig. Operasjonens hensikt var å trenge gjennom det tyske forsvaret, som holdt styrkene innesperret i brohodet i Normandie, mens den tyske hær var opptatt av den britiske og kanadiske kampene omkring byen Caen i «Operasjon Goodwood».[1] Hensikten var å bryte gjennom det tyske forsvaret som var på vei inn mot de allierte styrkene, mens tyskerne var i ubalanse. Ved et gjennombrudd og en korridor hadde blitt opprettet, ville 1. armé kunne trenge inn i Bretagne, rulle opp de tyske flanker og befri seg fra begrensningene i landskapet til Bretagne, preget av et terreng av blandet skog og beitemarker.

Etter en treg start tok offensiven fart og tysk motstand kollapset da spredte rester av ødelagte enheter kjempet for å rømme til Seinen. I mangel av ressurser til å takle situasjonen var den tyske responsen ineffektiv og hele Normandie-fronten kollapset snart. Operasjon Cobra, sammen med samtidige offensiver fra den britiske 2. armé og den kanadiske 1. armé, var avgjørende for å sikre en alliert seier i kampene om Normandie.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Angrepene ved Saint Lo og Vicinity, 25.-29. juli 1944 (klikk på kartet for større utsnitt
Cotentinhalvøya

Etter flere timers forsinkelse på grunn av dårlig vær, begynte operasjon Cobra den 25. juli med et konsentrert luftbombardement fra 1 000 allierte fly. Britiske og kanadiske støtteoffensiver hadde trukket hovedparten av de tyske pansrede reserver vekk fra den amerikanske sektor, og den tyske side manglet generelt både mannskap og materiell. Enheter fra 7. amerikanske korps gjennomførte det innledende angrepet med to divisjoner, mens 1. armekorps gjennomførte støtteangrep for å fastholde de tyske enhetene hvor de sto.

Framgangen var langsom den første dagen, men motstanden begynte å bryte sammen, da først den tynne forsvarslinjen var blitt gjennombrutt. Den 27. juli var hovedparten av den organiserte motstanden brutt og 7. og 8. amerikanske korps rykket raskt frem og avskar Cotentinhalvøya. Den 31. juli hadde 19. amerikanske korps nedkjempet de siste tyske enheter på 1. armés front, og Bradleys tropper var endelig fri fra landskapet i Bretagne.

Senere tyske motangrep fra feltmarskalk Günther von Kluges styrker, hvorav det blodigste hadde kodenavnet Operasjon Lüttich og ble igangsatt den 7. august mellom Mortain og Avranches, hadde ikke noen varig effekt utover å svekke von Kluges styrker ytterligere, og den 8. august kunne den nylig aktiverte 3. amerikanske armé innta byen Le Mans, som tidligere hadde huset den tyske 7. Armés hovedkvarter.

Operasjon Cobra endret kampen i Normandie fra å være en kamp mellom infanteri til å være en hurtig manøvringskrig, førte til etablering av Falaise-lommen og gjorde den tyske stillingen i nordvestlige Frankrike umulig å holde. Operasjon Cobra og de etterfølgende offensivene fra den 2. britiske og den 1. kanadiske armé ble således avgjørende for de alliertes seier i felttoget i Normandie.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trew, Simon; Badsey, Stephen (2004): Battle for Caen. Battle Zone Normandy. The History Press. ISBN 0-7509-3010-1; s. 64
  2. ^ Atkinson, Rick (22. juli 2010): «Operation COBRA and the Breakout at Normandy», U.S. Army
  3. ^ «Operation Cobra», D-Day Overlord

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]