Hopp til innhold

Deutsche Marine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For den tyske marine under det tredje rike, se: Kriegsmarine
Deutsche Marine
Basisdata
Aktiv1956–dags dato
MottoWir.Dienen.Deutschland
(Vi. Tjener. Tyskland)
LandTyskland
Etablert2. januar 1956
Sjef for marinenViseadmiral Jan Christian Kaack[1]
TypeMarine
Størrelse15 531 soldater[2]
52 skip[3][4][5][6]
44 fly[7][8][9]
HovedkvarterRostock
NettsideDeutsche Marine
Operativt oppdrag
KonflikterOperation Sharp Guard

Deutsche Marine (den tyske marine) er Tysklands sjøforsvar. Den ble opprettet i dagens form i 1956 som marinen i det daværende Vest-Tyskland, som var blitt NATO-medlem året før. Navnet Deutsche Marine fikk den i 1995. Våpengrenen har historiske røtter som går tilbake til Den keiserlige marine som ble dannet i 1872 etter Tysklands samling som nasjonalstat.

Prins Adalbert av Preussen ivret for etableringen av en prøyssisk marine

Den tyske marines historie går tilbake til forbundsmarinen fra revolusjonsårene 1848–1852, og mer direkte til den prøyssiske marine, som senere ble til den nordtyske forbundsmarine. Preussen hadde tradisjonelt sett seg som en landbasert kontinental makt og vært lite interessert i å utvikle en marine. Da det først skjedde overlot Preussen fort kontrollen over marinen til Det nordtyske forbund. Fra forbundsmarinen oppstod Den keiserlige marine (Kaiserliche Marine), som eksisterte fra 1872 til 1918.

Fra slutten av 1800-tallet ble marinen i økende grad prioritert av keiser Wilhelm II og gjennomgikk en omfattende opprustning og kappløp med England om herredømmet på sjøen. Etter monarkiets fall var marinen fra 1919 til 1921 kjent som Vorläufige Reichsmarine (den provisoriske riksmarine) og deretter frem til 1935 som Riksmarinen. Fra 1935 til demobiliseringen i 1946 var den kjent som Kriegsmarine (orlogsmarinen). Vest-Tyskland startet forberedelsene til gjenopprustning i 1950 og marinen i dagens form ble etablert i 1956; offisielt het den bare «Marinen» (tysk: Marine), men navnet forbundsmarinen (Bundesmarine) ble brukt uformelt. I DDR ble Volksmarine opprettet i 1956 som en del av landets militære styrker NVA, og den ble nedlagt 2. oktober 1990, dagen før den tyske gjenforeningen. I 1995 ble det bestemt at marinens navn er Deutsche Marine (den tyske marine). De fleste skipene i Volksmarine ble skrotet eller solgt etter gjenforeningen, og bare et lite antall personell fikk ansettelse i Deutsche Marine.

Den tyske marine er den ene av forsvarsgrenene i det tyske forsvaret, Bundeswehr. Den er tett integrert i NATO-samarbeidet. Dens oppgaver inkluderer fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner, og beskyttelse av tysk og tyskalliert territorium. Marinen deltar i NATOs maritime grupper, og i operasjoner rettet mot internasjonal terrorisme.

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Marinen kommanderes av marinestabssjefen i Forsvarsministeriet. Flåtekommandoen ligger ved Glücksburg i nærheten av Flensburg i Schleswig-Holstein og marinekontoret (Marineamt) ligger i Rostock. Flåten omfatter alle typer militære sjøfartøyer, samt fly og helikoptre. Marineskoler, marinebaser og testintallasjoner administreres av marinekontoret. Marinen omfatter 19 000 soldater, i tillegg til ytterligere 6 000 som arbeider i andre deler av forsvarets organisasjon.

Skip og våpensystemer

[rediger | rediger kilde]

Marinens viktigste skip og våpensystemer er:

[rediger | rediger kilde]

11 fregatter:

[rediger | rediger kilde]

5 korvetter

[rediger | rediger kilde]
  • K130 Braunschweig[13]

6 ubåter

[rediger | rediger kilde]

12 Minesveipere

[rediger | rediger kilde]
  • klasse 332 type Frankenthal[15]
  • klasse 352 type Ensdorf[5][6]

18 hjelpefartøyer

[rediger | rediger kilde]
  • 3 forsyningsskip for innsatsstyrker Berlin-klassen (702)[16]
  • 2 drivstofftransportskip Rhön-klassen (704)[17]
  • 6 tenderfartøyer i Elbe-klassen (404)[18]
  • 3 flåteservicebåter av Oste-klassen (423)[19]
  • 2 bergingsfartøy Rügen, Borkum[4]
  • 1 forskningsfartøy Planet (751)[20]
  • 1 seiltreningsskip Gorch Fock[21]

Fly og helikoptre

[rediger | rediger kilde]

Marinebaser, test-, trenings- og utviklingsinstallasjoner

[rediger | rediger kilde]
Den tyske fregatten «Karlsruhe» redder skibbrudne mennesker utenfor Somalias kyst i april 2005. Fregatten overvåker den afrikanske kysten som ledd i terrorbekjempelse.

De viktigste marinebasene er:

Med reorganiseringen av flåten vil marinebasen Olpenitz bli stengt og alle MCM-skip og noen hjelpefartøyer bli stasjonert i Kiel. Marinens flystasjoner ligger ved Nordholz i nærheten av Cuxhaven og Kiel. Det er meningen å samle disse til én flystasjon ved Nordholz.

Marinens personell utdannet ved fire store marineskoler i:

  • Flensburg-Mürwik (offiserer)
  • Plön (underoffiserer)
  • Bremerhaven (operasjonsspesialister)
  • Parow nær Stralsund (tekniske spesialister)

Det er også to treningsinstallasjoner i:

Marinen er ansvarlig for å utvikle og opprettholde kompetanse innen sjøkrig. Derfor har den flere utviklings- og testinstallasjoner

  • Avdelingen for marineutvikling i Bremerhaven
  • Marinetestkommandoen (Kdo TVM), Eckernförde
  • Marinens kommando- og kontrollsystemkommando (KdoMFüSys), Wilhelmshaven

Marinens medisinske institutt i Kiel er ansvarlig for sjø- og tropisk medisin.

Marine-Ehrenmal Laboe er et minnesmerke over tyske marinesoldater som falt i første og annen verdenskrig.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Führungswechsel bei der Marine: Kaack neuer Inspekteur» (på tysk). ndr.de. 11. mars 2022. Besøkt 17. februar 2024. 
  2. ^ «Wie groß ist die Bundeswehr?» (på tysk). bundeswehr.de. 31. august 2024. Besøkt 3. november 2024. 
  3. ^ «Seesysteme der Bundeswehr» (på tysk). bundeswehr.de. Besøkt 3. november 2024. 
  4. ^ a b «Indienststellung des Hochseeschlepper "Borkum"» (på tysk). marineforum.online. 1. oktober 2024. Besøkt 2. november 2024. 
  5. ^ a b «Hohlstablenkboot "Pegnitz" zurück aus der Ägäis». presseportal.de (på tysk). 30. oktober 2024. Besøkt 3. november 2024. 
  6. ^ a b Meerkatz, Cornelia (28. juli 2024). «Deutsche Marine lässt Hohlstablenkboot in Wolgast modernisieren». www.ostsee-zeitung.de (på tysk). Besøkt 3. november 2024. 
  7. ^ «Luftsysteme der Bundeswehr» (på tysk). bundeswehr.de. Besøkt 16. februar 2024. 
  8. ^ a b Zwerger, Patrick (15. oktober 2024). «Deutschlands erste neue U-Boot-Jäger: Drei deutsche P-8A Poseidon in der Endmontage». www.flugrevue.de (på tysk). Besøkt 3. november 2024. 
  9. ^ a b «Serienauslieferung des Sea Lion abgeschlossen». www.bundeswehr.de (på tysk). 1. februar 2023. Besøkt 3. november 2024. 
  10. ^ «Brandenburg-Klasse F123». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. februar 2024. 
  11. ^ «Fregatten der Sachsen-Klasse». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. februar 2024. 
  12. ^ «Baden-Württemberg-Klasse F125». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. februar 2024. 
  13. ^ «Braunschweig-Klasse K130». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. februar 2024. 
  14. ^ «U-Boot-Klasse 212 A». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. februar 2024. 
  15. ^ «Frankenthal-Klasse MJ332B/C/CL». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. februar 2024. 
  16. ^ «Einsatzgruppenversorger der Berlin-Klasse». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. februar 2024. 
  17. ^ «Betriebsstofftransporter der Rhön-Klasse». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. februar 2024. 
  18. ^ «Tender Typ 404». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. februar 2024. 
  19. ^ «Flottendienstboote». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. februar 2024. 
  20. ^ «Das Forschungsschiff „Planet“». www.bundeswehr.de (på tysk). 31. august 2022. Besøkt 16. februar 2024. 
  21. ^ «Segelschulschiff „Gorch Fock“». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. februar 2024. 
  22. ^ «Der Ölaufklärer DO 228 LM». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 3. november 2024. 
  23. ^ «Bordhubschrauber Sea Lynx Mk88A». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 3. november 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]