Andreas II av Ungarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kong Andreas IIs sigill
Andreas II

Andreas II eller Endre II (ungarn: II. András, kroatisk: Andrija II, slovakisk: Ondrej II, ukrainsk: Андрій II; født ca 1177, død 21. september 1235 i Buda, begravet i Egres) var konge av Ungarn og Kroatia 1205–1235. Andreas ble også kalt «ridderkongen» ettersom han førte så mange kriger.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av kong Béla III av Ungarn.

Etter Béla IIIs død ble strid mellom den gamle kongens sønner, Imre og Andreas. Dette ble utnyttet av høyadelen til å underlegge seg mer land, hvorved de kongelige landområdene minsket.[trenger referanse] Først da Andreas' sønn Béla ble konge, begynte land å gjenvinnes til kronen.[trenger referanse]

Konge[rediger | rediger kilde]

Andreas ble konge i 1205. I en kortere tid var han også fyrste av Galicia. Han var den første ungarske konge som ble avkrevd en kongelig ed da han ble kronet.[trenger referanse] Han førte deretter en så generøs forleningspolitikk mot høyadelen at den vokste seg så sterk at hans etterfølger Bela IV ikke kunne styre landet som han ville.[trenger referanse] Bela kunne gjenvinne makten fra høyadelen først etter at han i år 1241 hadde slått tilbake en tatarsk invasjon.

I begynnelsen av Andreas' regjeringstid stod det klart at det kongelige lenssystemet ikke lengre fungerte godt og at reformer var nødvendige.[trenger referanse] Lenssystemet ble oppløst og dermed tapte kongen sin lensmilitær. For å erstatte troppene, måtte han be om høyadelens hjelp, særskilt fordi Andreas deltok i et korstog og førte mange kriger mot Galicia. Disse felttogene var mislykkede og avstedkom bare at landets penger og makt ble sløst med.[trenger referanse]

Under hans regjering ble høyadelen større og sterkere. Dette førte til at Andreas måtte gi den gyldne bulle (Aranybulla) 1222 i Fehérvár, der kongen måtte garantere adelens rettigheter og privilegier. Hovedsakelig tok denne sikte på å beskytte lavadelen og kirken, men ettersom den kongelige makt var svak, kunne den ikke helt gjennomføres.[trenger referanse]

Han innbød tyske og italienske innvandrere til Ungarn. De etablerte seg i Transilvania.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ettersom skattkammerets penger forsvant som følge av Andreas' mange kriger, måtte kongen øke inntektene på noe vis. Hans økonomi var basert på de såkalte regalier, som var innkomster fra de kongelige rettigheter, det vil si monopol (salt, toll, etc.). Han tok også opp nye skatter.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hans gemal Gertrud ble myrdet i 1213, mens Andreas lå i krig mot Galicia. Denne hendelse utgjorde bakgrunn til József Katonas Bánk Bán, som er et populært ungarsk kongedrama.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Európa uralkodói (Europeiske regenter) - Maecenas, 1999 - ISBN 963-645-053-6
  • Walter Mária: Történelem középiskolásoknak (Historie for gymnasstudenter) - Nemzeti Tankönyv, ISBN 963-18-8631-X