Den søramerikanske diplomatiske krisen 2008

Kart som viser Ecuador, Colombia og Venezuela

Den søramerikanske diplomatiske krisen 2008 begynte etter et angrep av colombianske soldater inn på ecuadoriansk territorium over Putumayo-elven tidlig 1. mars 2008. Angrepet endte med at Raúl Reyes og 16 andre medlemmer av FARC-geriljaen ble drept. Denne hendelsen resulterte i økt spenning mellom Colombia og Ecuador, samt bevegelsen av ytterligere militære tropper fra Venezuela og Ecuador mot grensene til Colombia.

Bakgrunn

I 2007 opptrådte Venezuelas president Hugo Chávez og den colombianske senatoren Piedad Córdoba som meglere for å søke en mulig «humanitær utveksling» mellom FARC og den colombianske regjeringen. Colombias president Álvaro Uribe ga tillatelse til at Chávez skulle forhandle under kravet om at alle møtene med FARC skulle skje bare i Venezuela og at Chávez ikke ville ha direkte kontakt med medlemmer av det colombianske militæret, men i stedet gå igjennom de vanlige diplomatiske kanalene. President Uribe avbrøt brått meglingen til Chávez 22. november 2007 etter at Chávez personlig kontaktet general Mario Montoya Uribe, sjefen for Hæren i Colombia. Som et svar på dette sa Chávez at han ville være villig til å megle igjen, men at han trakk tilbake Venezuelas ambassadør til Colombia og at han hadde plassert forhold mellom landene «i en fryser». Han kalte også Uribe for «en løgner og en kyniker». Uribe svarte med at Colombia trengte «megling mot terrorisme, ikke for at Chávez skulle legitimere terrorisme», og at Chávez ikke var interessert i fred i Colombia, og at Chávez bygde sitt eget ekspansjonistiske prosjekt på kontinentet. Fra januar til februar 2008, utførte FARC flere ensidige løslatelser av seks gisler «som et tegn på godvilje» overfor Chávez, som hadde meglet fram avtalen, og plukket dem opp ved å sende helikoptre med Røde Kors-logoer inn i den colombianske jungelen.

Colombianske soldater inn i Ecuador

Uken før angrepet ble det avslørt at det colombianske militæret, med assistanse fra FBI og Drug Enforcement Administration, hadde avlyttet flere satellitt-telefoner som var kjøpt i Miami og viderelevert til FARCs styrker i det sørlige Colombia.

Colombianske styrkebevegelser fra Cali mot grenseområdene begynte 29. februar. Den 1. mars 2008 (klokken 00:25 lokal tid, kl 0525 UTC), startet Colombia en militær aksjon 1,8 kilometer innenfor Ecuadors grenser som endte med at Luis Devia og minst 16 andre medlemmer av FARC ble drept.

Colombianske etterretningsrapporter indikerte at Raúl Reyes var ventet å være nær den colombianske byen Granada, Putumayo natt til 29. februar. Under operasjonen angrep colombianske fly først, fulgt av colombianske spesialstyrker og medlemmer fra det colombianske politiet. Ifølge myndighetene, reagerte geriljasoldatene på det innledende angrepet ved å angripe fra en posisjon i nærheten av Santa Rosa de Yanamaru, på den ecuadorianske siden av grensen, og drepte den colombianske soldaten Carlos Hernández. Et andre bombardement ble utført som svar, og dette resulterte i at Luis Devia og Guillermo Torres (også kjent som Julián Conrado) ble drept.

Dette var den aller første gangen at colombianske soldater hadde drept et høytstående medlem av FARC i kamp. Etter operasjonen, økte colombianske myndigheter sikkerhetstiltakene over hele landet i frykt for hevnangrep fra FARC.

Ifølge den ecuadorianske regjeringen skjedde angrepet 3 km inne på deres territorium uten deres tillatelse og var et planlagt flyangrep, fulgt av colombianske soldater transportert av helikoptre. Angrepet drepte 20 geriljasoldater inne på ecuadoriansk område, mange av disse ble funnet i undertøy. Den ecuadorianske regjeringen konkluderte med at angrepet var en «massakre» og ikke et resultat av kamphandlinger eller «forfølgelse». Ecuadors president Rafael Correa estimerte at kampflyene var så langt som 10 km inne på Ecuadors territorium og angrep geriljaen mens de fløy mot nord, fulgt av troppene i helikoptre som kompletterte drapene, og la til at flere av likene ble funnet skutt bakfra. Ecuadorianske myndigheter fant flere sårede kvinner i leiren, inklusive en meksikansk filosofi-student, identifisert som Lucía Andrea Moreta Álvarez.

Beslaglagte dokumenter

Om ettermiddagen 2. mars 2008, i en kort pressemelding, sa Oscar Naranjo, sjef for det nasjonale politiet i Colombia, at de under militæroperasjonen inne i Ecuador fant flere dokumenter og tre bærbare PC-er sammen med kroppene til Raúl Reyes og en av hans soldater. Likene av de to, dokumentene og PC-ene funnet i gerilja-leiren ble tatt med tilbake til Colombia.

Det første settet med dokumenter inneholdt et brev fra Reyes til toppledelsen i FARC som forklarte at han hadde hatt møter med innenriksministeren i Ecuador, Gustavo Larrea, brevet inneholdt bl.a. mål om å «etablere formelle relasjoner med FARC», løslatelse av et gissel holdt av geriljagruppen, samt fjerne politifolk som ikke aksepterte at FARC holdt til i Ecuador.

Et annet sett med papirer ble offentliggjort dagen etter. Disse papirene sier, ifølge colombianske myndigheter, at det eksisterer et forhold mellom FARC og Venezuela. Ifølge dokumentene ga president Chávez FARC-geriljaen US$300 millioner og hjelper gruppen med å skaffe seg 50 kg med uran. Óscar Naranjo hevdet også at det fantes bevis for at Hugo Chávez hadde mottatt 100 millioner colombianske pesos mens han var en fengslet opprørsleder. Noen av dokumentene som angivelig ble funnet på Reyes' datamaskin ble gitt til media . Men det meste av dokumentene har ikke blitt offentliggjort.

Et angivelig brev fra lederen av FARC, Manuel Marulanda, til Venezuelas President ble offentliggjort av colombianske myndigheter 4. mars. I dette brevet skal Marulanda takke regjeringen i Venezuela for dens hjelp i krigen mot Colombia og Alvaro Uribes regjering, støttet av USA. FARC tilbød også deres «kunnskaper i forsvar av den bolivariske revolusjonen» dersom det oppstod en "gringo agression", forstått som hjelp i tilfelle en mulig militær aksjon fra USA, rettet mot Venezuela.

Reaksjoner fra Ecuador og Venezuela

Etter angrepet

Venezuelas president Hugo Chávez

Foto: Valter Campanato/ABr

Ecuadors president Rafael Correa annonserte at en diplomatisk note ville bli sendt, i protest mot krenkelsen av Ecuadors luftrom og territorium. Ecuador kalte også tilbake sin ambassadør og beordret tropper mot grensene til Colombia.

Mandag 3. mars 2008 kom Ecuadors utenriksdepartement med en uttalelse om at de hadde bestemt seg for å bryte alle diplomatiske forbindelser med regjeringen i Colombia. En uttalelse fra Venezuelas utenriksdepartement kunngjorde at de ville utvise den colombianske ambassadøren og alt annet diplomatisk personell ved ambassaden. Myndighetene i Venezuela har delvis stoppet all handel over de to grensestasjonene, ifølge Isidoro Teres, leder av handelskammeret i grensebyen Urena.

Venezuelas president Hugo Chávez kom med harde utfall mot Colombia og USA, og sa at «Colombia var Latin-Amerikas Israel». Chávez kalte nabolandet for en «marionett», da landet mottok ca. 600 millioner dollar i året fra USA til sine militære styrker.

Det venezuelanske utenriksdepartementet har hevdet at det har bevis på at «USA koordinerte angrepet mot ecuadoriansk territorium» fra den amerikanske militærbasen i den ecuadorianske byen Manta.

Etter at dokumentene ble kjent

Ecuadors innenriksminister Fernando Bustamante har avvist påstandene fra Colombia som «falske». Han sa videre at «vi vil ikke akseptere en slik ting», og la til at «det er svært lett å si noe basert på bevis som ikke har blitt gjennomgått hverken offentlig eller internasjonalt». Ecuadors president Rafael Correa sa etter hvert at Ecuador hadde hatt samtaler med FARC, men at disse dreide seg om frigivelsen av gisler, holdt av FARC. «Jeg beklager å måtte si dere at samtalene var langt framskredne for å frigi 11 gisler i Ecuador, deriblant Ingrid Betancourt», sa presidenten og sa videre «Alt er nå kompromittert av krigerske og autoritære hender. Vi kan ikke utelukke at det har vært et av motivene for innfallet og angrepet fra fredens fiender». Ecuador fastholdt at alle kontakter som Ecuadors regjering hadde med den colombianske geriljaorganisasjonen var basert på humanitære motiv, og ble foretatt i samarbeid med Frankrike.

General Oscar Naranjo (sjefen for det colombianske politiet) ble beskyldt av Venezuela for å ha hatt forbindelser med narkotikasmugleren Wilber Varela, som ledet sin egen dødsskvadron i Valle del Norte-kartellet, og som ble drept i januar 2008.

Mobilisering av tropper

Venezuelas president Hugo Chávez kalte angrepet for en «feig handling» og reagerte med å stenge sitt lands ambassade i Colombia, samt å flytte store troppestyrker mot grensen med nabolandet, med en trussel om at en tilsvarende handling mot Venezuela ville være en «årsak til krig». Chávez annonserte at han hadde satt det venezuelanske militæret på høy alarmstatus, og lovte at landet ville «støtte Ecuador i alle sammenhenger», og sa at han ikke ville delta på et møte i Organisasjonen av amerikanske stater i Bogotá planlagt til sent i mars.

Reaksjoner fra Colombia

Etter angrepet

Colombias President Álvaro Uribe

President Álvaro Uribe sa et par timer etter operasjonen at «i dag har vi tatt nok et skritt i kampen mot terrorismen, som ikke respekterer grenser» og la til at han tok fullt ansvar for operasjonen. Colombias utenriksminister Fernando Araújo Perdomo unnskyldte seg overfor Ecuador for «operasjonen som vi ble tvunget til å gjennomføre i grenseområdet». Han la til at «den colombianske regjeringen aldri hadde intensjoner om, eller planer om å ikke respektere eller bryte suvereniteten til søster-republikken Ecuador».

Colombias utenriksdepartement uttalte at Raúl Reyes «i mange år dirigerte kriminelle operasjoner i den sørlige delen av landet vårt, hemmelig, fra ecuadoriansk område, uten samtykke fra den regjeringen». Colombias regjering sa i en uttalelse at den var klar til «å kompensere enhver innbygger i Ecuador som ble påvirket av aksjonen».

Colombias forsvarsminister Juan Manuel Santos uttalte at den colombianske militæroperasjonen kunne vært unngått med større samarbeidsvilje fra myndighetene i Quito. «Hvis vi hadde hatt et reelt samarbeide fra Ecuador i forfølgelsen av disse gruppene, ville slike situasjoner ikke ha oppstått, men vi har aldri fått slikt samarbeide. De har alltid sagt at de ikke vil blande seg inn i den colombianske konflikten», sa Santos.

Den colombianske regjeringen annonserte at den ikke vil svare på anklagene fra Chávez i hans ukentlige TV-program Aló Presidente, som fordømte president Uribe som en «løgner», «en lakei av nordamerikansk imperialisme» og som hevdet at Colombia forsøkte å bli «den latinamerikanske versjonen av Israel».

En talsmann fra geriljagruppen FARC sa at dødsfallet til Raúl Reyes «ikke burde påvirke arbeidet med å komme frem til en humanitær avtale om utvekslingen av kidnappede personer». Gruppen la til at de «inviterte til revolusjonær fasthet, om ikke å overgi noe forsøk på en humanitær utveksling, og å fortsette i våre intensjoner om fred og konstruksjon av et effektivt demokrati med sosial rettferdighet». FARC har kidnappet 40 personer som de krever å utveklse med 500 geriljasoldater i colombianske fengsler.

Etter at dokumentene ble kjent

Colombias president Alvaro Uribe sa 3. mars at hans venezuelanske kollega Hugo Chávez burde tiltales for å ha støttet folkemord: «Colombia foreslår at Venezuelas president Hugo Chávez blir anklaget i Den internasjonale straffedomstolen for å ha støttet og finansiert folkemord, sa Uribe, som hevder at Chávez har hjulpet de venstreorienterte opprørerne med å begå det han omtaler som folkemord»

Visepresidenten i Colombia, Francisco Santos, sa i et møte i Genève at FARC planla å bygge en «skitten bombe», men uten å komme med noe bevis for å underbygge påstanden.

Mobilisering av tropper

Den colombianske regjeringen annonserte at den ikke vil mobilisere noen tropper som svar på Hugo Chávez' ordre om å flytte 10 bataljoner mot grensen.

Internasjonale reaksjoner

Amerikanske

• Argentinas utenriksminister Jorge Taiana sa at landet ville levere en protest mot det colombianske angrepet ved møtet i OAS, og at Argentina arbeidet for å koordinere sine standpunkter med andre land i regionen.

• Brasil fordømte det colombianske angrepet på geriljagruppen inne i Ecuador, og oppfordret Bogotá til å komme med en unnskyldning. Brasil uttalte også at de ville øke sine diplomatiske anstrengelser for å hjelpe til med å løse krisen. «Denne konflikten ... begynner å destabilisere regionale forhold», sa Marco Aurélio Garcia, President Luiz Inácio Lula da Silvas politiske rådgiver i utenlandssaker. «Vi mobiliserer alle Brasils diplomatiske ressurser sammen med andre søramerikanske land for å finne en varig løsning» fortalte Garcia CBN radio. Brasil tilbød seg også å megle i konflikten.

• Chiles President Michelle Bachelet forlangte en forklaring fra Colombia på hvorfor landets tropper gikk inn i Ecuador, og la til at «den viktigste saken i dag er at vi må unngå en opptrapping av denne konflikten». Landet uttrykte også vilje til å delta i megling mellom partene i krisen.

• Cubas tidligere president Fidel Castro, skrev en avisartikkel i Granma, og klandret USA for krisen ved å si at den var en konsekvens av «planene om folkemord fra Yankee-riket»

• Mexico var et av flere land som ville delta i megling mellom partene i krisen.

• Nicaraguas President Daniel Ortega fordømte drapet på Reyes, og sa at President Álvaro Uribe med dette «hadde drept mulighetene for fred i Colombia».

Nicaragua meldte 6. mars at landet brøt sine diplomatiske forbindelser med Colombia «på grunn av den politiske terrorismen bedrevet av Alvaro Uribe».

• Perus president Alan García fordømte krenkelsen av Ecuadors territorium og sa at hendelsen var «uakseptabel» og oppfordret OAS til å sette opp retningslinjer for antiterror-kamp.

• USA: En talsmann for den amerikanske presidenten George W. Bush uttrykte undring over Venezuelas svar på krisen. En talsmann fra det amerikanske utenriksdepartementet sa at de støttet Colombias rett til å forsvare seg, men oppfordret sterkt partene om å bruke diplomati for å løse krisen.

USAs president George W. Bush støttet 4. mars Colombia, og sa at «USA vil fortsette å stå ved Colombias side».

• OASs generalsekretær José Miguel Insulza var bekymret over «alvorligheten i situasjonen» og fremhevet «dialog som basis for forhandlinger». Han uttrykte også håp om at et nødmøte i det permanente rådet i OAS 4. mars ville sørge for en «fredelig løsning på krisen».

Andre

• FNs generalsekretær Ban Ki-moon uttrykte bekymring over krisen og oppfordret til tilbakeholdenhet fra alle parter.

• Frankrike oppfordret til tilbakeholdenhet fra alle parter og fortsatt forhandlinger om frigivelser av fanger holdt av FARC-geriljaen.

Utenriksminister Bernard Kouchner uttalte at drapet på Raul Reyes var «dårlige nyheter», på grunn av hans rolle som Frankrikes kontaktperson i å oppnå en frigivelse av Ingrid Betancourt.

• Israels ambassadør i Argentina, Rafael Eldad, reagerte på Venezuelas presidents påstander om at Colombia var på vei til å bli «den latinamerikanske utgaven av Israel», ved å si at Hugo Chávez «introduserte hat-kulturen til Latin-Amerika» og oppfordret til fred og ro i regionen.

• Spanias utenriksminister Miguel Ángel Moratinos uttrykte sin bekymring over den diplomatiske krisen og oppfordret alle parter til å «forbli rolige og å løse problemene gjennom dialog og diplomati, samarbeid som naboer og god tro».

Regionalt toppmøte og løsning

Et regionalt latinamerikansk toppmøte i Rio-gruppen kom i stand i Santo Domingo i Den dominikanske republikk 7. mars. Toppmøtet skulle etter planen for det meste dreie seg om energi, men den diplomatiske krisen overskygget det meste annet. Møtet startet med sterk ordveksling mellom de involverte partene, med gjensidige anklager og beskyldninger. Ecuadors president Correa fordømte Colombias «aggresjon» i sitt åpningsinnlegg, mens Colombias president Uribe svarte med å anklage Correa for å støtte FARC-geriljaen.

Toppmøtets vert, president i Den dominikanske republikk Leonel Fernández, håpet at toppmøte ville være en sjanse til å «konsolidere relasjonene». Venezuelas president, Hugo Chávez, uttalte at han håpet på at konferansen ville roe spenningen, og at toppmøte ville ende positivt.

7. mars endte konferansen med at den diplomatiske krisen ble avblåst, da de tre statslederne sammen ble enige om å stoppe den diplomatiske krisen som oppsto da colombianske styrker gikk til angrep på FARC-leiren som lå på ecuadoriansk territorium. Ecuadors president Rafael Correa uttalte at «med et løfte om å aldri angripe et naboland igjen og ved å be om tilgivelse, kan vi se på dette alvorlige problemet som løst», før han tok Colombias president Alvaro Uribe i hendene.