Musikk i middelalderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Klassisk musikk

Middelalderen (476–1400)
Renessansen (1400–1600)
Barokken (1600–1760)
Galant (1720–1770)
Klassisismen (1730–1820)
Romantikken (1815–1910)
Impresjonismen (1875–1925)
Nyklassisisme (1910–1960)

Musikk i middelalderen er musikk fra perioden mellom ca. år 500 og 1400. Musikken er i stor grad anonym og domineres i størstedelen av perioden av kirkelig musikk, spesielt gregoriansk sang. Først på 1300-tallet ble det alminnelig at komponistnavnet følger musikken. På omtrent samme tid blir flerstemt musikk populært[trenger referanse], og begrepet Ars nova spiller en markant rolle.

Kunstmusikk/kirkemusikk[rediger | rediger kilde]

Kunstmusikk fra middelalderen er stort sett ensbetydende med kirkemusikk, fordi det var denne musikken som ble ansett som viktig nok til å noteres ned, etter som det var både tungvint og dyrt å notere på datidens pergament. Det var kirken og munkene som var best organisert på denne tiden, og kirken var det eneste offisielle konsertlokale. Det ser derfor i etterkant ut som om kirkemusikken var det eneste rådende. Det fantes imidlertid også en rik kultur av verdslig musikk, som ble fremført av "artister" på torg og i gater.

Framvekst av musikk-notasjon[rediger | rediger kilde]

Et viktig trekk ved det vi tenker på som klassisk musikk, er at den er notert ned på noter. Vårt moderne notasjons-system har sine røtter i kirkemusikken i middelalderen. Det ble etterhvert viktig å notere ned kirkemusikkens standardrepertoar, den gregorianske sangen, og neumene, forløperen til moderne notasjon, ble utviklet.

Modal-epoken eller Notre-Dame-epoken[rediger | rediger kilde]

I perioden 1170-1250 var Notre-Dame-kirken i Paris et viktig senter for komponert flerstemmig musikk. Viktige komponister var Leonin og Perotin. De benyttet neumer, og et rytmisk system som kalles modalnotasjon.

Ars antiqua[rediger | rediger kilde]

Perioden 1150-1300 betegnes Ars antiqua. I denne perioden vokser flere genrer fram, som motett, den polyfone cantilena, og teknikken hoquetus. Det viktigste var kanskje at den moderne måten å notere rytme på gradvis ble utviklet.

Ars nova[rediger | rediger kilde]

1300-tallet ble betegnet allerede i samtiden som Ars nova (Den nye kunst). Italia opplever en velstandsperiode, og utvikler et rikt kulturliv. I Italia betegnes epoken som Trecento. Den klassiske musikken begynner til en viss grad å løsrive seg fra kirken.

Italienske komponister:

Franske komponister:

Musikkformer:

  • Isorytmisk motett
  • Macheaut's Messe de Nostre Dame, den første komplette gjennomkomponerte messe.


Tidslinje over komponister i middelalderen[rediger | rediger kilde]

Francesco LandiniGuillaume de MachautPhilippe de VitryAdam de la HallePeire CardenalWalther von der VogelweideGaucelm FaiditPérotinLéoninBernart de VentadourHildegard von Bingen

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gads Musikhistorie