Musikk i middelalderen

Klassisk musikk
Middelalderen	(476–1400)
Renessansen	(1400–1600)
Barokken	(1600–1760)
Galant	(1720–1770)
Klassisismen	(1730–1820)
Romantikken	(1815–1910)
Impresjonismen	(1875–1925)
Nyklassisisme	(1910–1960)

Musikk i middelalderen er musikk fra perioden mellom ca. år 500 og 1400. Musikken er i stor grad anonym og domineres i størstedelen av perioden av kirkelig musikk, spesielt gregoriansk sang. Først på 1300-tallet ble det alminnelig at komponistnavnet følger musikken. På omtrent samme tid blir flerstemt musikk populært, og begrepet Ars nova spiller en markant rolle.

Kunstmusikk/kirkemusikk

Kunstmusikk fra middelalderen er stort sett ensbetydende med kirkemusikk, fordi det var denne musikken som ble ansett som viktig nok til å noteres ned, etter som det var både tungvint og dyrt å notere på datidens pergament. Det var kirken og munkene som var best organisert på denne tiden, og kirken var det eneste offisielle konsertlokale. Det ser derfor i etterkant ut som om kirkemusikken var det eneste rådende. Det fantes imidlertid også en rik kultur av verdslig musikk, som ble fremført av "artister" på torg og i gater.

Framvekst av musikk-notasjon

Et viktig trekk ved det vi tenker på som klassisk musikk, er at den er notert ned på noter. Vårt moderne notasjons-system har sine røtter i kirkemusikken i middelalderen. Det ble etterhvert viktig å notere ned kirkemusikkens standardrepertoar, den gregorianske sangen, og neumene, forløperen til moderne notasjon, ble utviklet.

Modal-epoken eller Notre-Dame-epoken

I perioden 1170-1250 var Notre-Dame-kirken i Paris et viktig senter for komponert flerstemmig musikk. Viktige komponister var Leonin og Perotin. De benyttet neumer, og et rytmisk system som kalles modalnotasjon.

Ars antiqua

Perioden 1150-1300 betegnes Ars antiqua. I denne perioden vokser flere genrer fram, som motett, den polyfone cantilena, og teknikken hoquetus. Det viktigste var kanskje at den moderne måten å notere rytme på gradvis ble utviklet.

Ars nova

1300-tallet ble betegnet allerede i samtiden som Ars nova (Den nye kunst). Italia opplever en velstandsperiode, og utvikler et rikt kulturliv. I Italia betegnes epoken som Trecento. Den klassiske musikken begynner til en viss grad å løsrive seg fra kirken.

Italienske komponister:

• Francesco Landini (1325–1397)

• Johannes Ciconia (1335–1411)

Franske komponister:

• Philippe de Vitry (1291–1361)

• Guillaume de Machaut (1300–1377)

Musikkformer:

• Franske Chanson-former: rondeau, virelai, ballade

• Italienske sangformer: Madrigal, caccia, ballata

• Isorytmisk motett

• Macheaut's Messe de Nostre Dame, den første komplette gjennomkomponerte messe.

Tidslinje over komponister i middelalderen

Se også

• Kalenda Maya – norsk middelaldermusikkgruppe
• Aurora Borealis – norsk middelaldermusikkgruppe

Kilder

• Gads Musikhistorie