Johann Joachim Quantz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johann Joachim Quantz
Quantz by Gerhard.jpg
Født30. januar 1697[1][2][3][4]
Scheden[5]
Død12. juli 1773[1][2][3][4] (76 år)
Potsdam[6]
Gravlagt Potsdam
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, instrumentmaker, fløytist, oboist, trompetist
Nasjonalitet Tyskland
Musikalsk karriere
Sjangerbarokkmusikk
InstrumentTverrfløyte

Adolph von Menzel: Fredrik den Stores fløytekonsert i Sanssouci. Johann Joachim Quantz står lent mot veggen til høyre i bildet.

Johann Joachim Quantz (født 30. januar 1697 i Scheden, Kurfürstentum Braunschweig-Lüneburg, død 12. juli 1773 i Potsdam) var en tysk fløytist, fløytebygger, komponist og Fredrik II av Preussens fløytelærer.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Quantz ble født som det femte barnet til hovsmeden Andreas Quantz i Oberscheden i det nyopprettede Kurfürstentum Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene døde tidlig, i 1702 og 1707, og onkelen Justus Quantz som var bymusikant i Merseburg og organisten Johann Friedrich Kiesewetter overtok opplæringen av gutten. Også onkelen døde tidlig, og Quantz' utdanning ble overtatt av etterfølgeren Johann Adolf Fleischhack.

I 1713 begynte Quantz som lærling i Radeberg og ble i 1714 bymusikant i Pirna ved Dresden. Utdannelsen som bymusikant medførte at han lærte å spille fiolin, obo, trompet, zink, valthorn, trombone, blokkfløyte, fagott, cello, gambe og kontrabass. Etter avsluttet utdannelse fikk han i mars 1716 stilling i Dresdens byorkester som oboist og fløytist, og etter to år som oboist i August II av Polens polske kapell.

For å komme videre i karrieren studerte han i 1717 hos Jan Dismas Zelenka og Johann Joseph Fux i Wien. Året etter fikk han undervisning i tverrfløytespill hos den franske fløytisten Pierre-Gabriel Buffardin.

På en studiereise til Italia i årene 1724 til 1726 studerte han kontrapunkt med Francesco Gasparini i Roma, ble kjent med Alessandro Scarlatti i Napoli, sluttet vennskap med kastratsangeren Farinelli og hørte sitt musikalske forbilde Vivaldi i Venezia. I årene fra 1726 til 1727 holdt han til i Paris og London, hvor Georg Friedrich Händel oppfordret ham til å bli. På disse reisene fikk han kjennskap til Wienerklassisismen, som nå var i sin begynnelse.

I 1728 ble han fløytist i det kongelige kapell i Dresden, og underviste den daværende prøyssiske kronprinsen Fredrik i fløytespill. Etter at Fredrik var blitt konge, tilbød han Quantz fordelaktige betingelser om han ville bli kammermusiker og hoffkomponist. Quantz aksepterte og ble også kongens daglige fløytelærer, med privilegium til å kritisere kongens fløytespill. Ellers bygde Quantz fløyter og forbedret tverrfløytens konstruksjon. Han skrev også en lærebok i fløytespill, Versuch einer Anweisung die Flöte traversière zu spielen.

Quantz ble ved Fredrik den stores hoff til sin død.

Verk[rediger | rediger kilde]

Quantz skrev stort sett musikk for tverrfløyte, mer enn 200 fløytesonater, ca. 300 fløytekonserter, 45 triosonater, 9 hornkonserter, fløyteduoer, -trioer, -kvartetter og koralmelodier.

Det meste foreligger som håndskrifter, svært lite ble trykt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14785622r
  3. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Johann Joachim Quantz, 840153
  4. ^ a b International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Johann Joachim Quantz, Category:Quantz,_Johann_Joachim
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: (de)Johann Joachim Quantz – originaltekst
Partitur og noter