Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ekspedisjonskorpsets emblem inneholder kartskisse av Fransk Indokina over en kartskisse av Frankrike med den franske marines ankersymbol

Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen (fransk: Corps expéditionnaire français en Extrême-Orient – CEFEO) var den franske hærens styrker som ble benyttet i Det fjerne østen fra avslutningen av andre verdenskrig og gjennom den første indokinesiske krig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Avdelingen ble sendt til Fransk Indokina under Stillehavskrigen for å beskytte det franske Vichy-regimets kontroll over sin tidligere koloni mot japanerne. Styrken ble imidlertid slått tilbake av japanerne under deres andre kampanje i kolonien.

Motstanden mot det franske kolonistyret blomstret opp i hele Fransk Indokina etter krigen, og i 1949 ble Laos, Kambodsja og Vietnam deltakende stater i Den franske union. CEFEO var da den franske militære styrke som skulle sikre området. Dette førte i Vietnam til en geriljakrig mot Viet Minh som endte med det franske nederlaget ved Dien Bien Phu.

Etter at styrkene ble trukket ut av Indokina etter nederlaget, ble avdelingen oppløst.

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

CEFEO besto av utskrevne og vervede mannskaper fra Den franske unions oversjøiske områder, særlig i Maghreb og Madagaskar, men også det øvrige Afrika og Sørøst-Asia. I tillegg besto den av flere avdelinger fra Fremmedlegionen, som besto av en større overvekt av europeere (franskmenn, spaniere, polakker, tyskere).

Hele ledelsen, samt fallskjermenhetene besto imidlertid utelukkende av franskmenn.

Størrelsen varierte fra rundt 80 000, med en lokal styrke på 35 000 indokinesere i 1946, til 235 000 og en lokal styrke på 260 000 i 1954. Rundt 30 000 var fra Afrika.

Kommandanter[rediger | rediger kilde]

Skuldermerke med teksten Extrême-Orient «Det fjerne østen»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]