Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk
Tadsjikiske SSR
Республикаи Советии
Социалистии Тоҷикистон
Sovjetrepublikk
1929 – 1991

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Proletarer i alle land, foren dere!

Kart over Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk Tadsjikiske SSR

Grunnlagt16. oktober 1929
Opphørt1991
HovedstadDusjanbe
Areal
 – Totalt
 – Vann

143 100 km²
0,3 %
Befolkning5 112 000 (1989)
Bef.tetthet35,72 innb./km²
StyreformSovjetisk sosialiststat
Offisielle språkTadsjikisk, russisk
ValutaSovjetisk rubel (карбованець)
Historie
EpokeMellomkrigstiden
Andre verdenskrig
Den kalde krigen
5. desember 1929Opprettet
Etterfølger
Tadsjikistan Tadsjikistan
26. desember 1991Sovjetunionen oppløst
I dag del av
Tadsjikistan Tadsjikistan
Kina Kina

Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk var en av republikkene som utgjorde Sovjetunionen. Den lå i Sentral-Asia og overlapper med det som i dag er Tadsjikistan.

Republikken ble opprettet i 1929, fra den Tadsjikiske autonome sosialistiske sovjetrepublikk som ble opprettet i 1924, og som var en autonom del av Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk.

Lett industri og næringsmiddel sto for over 60 prosent av industri-produksjonen. Hovedgrenene til tungindustrien var elektrisk kraft, gruvedrift, metallurgi, maskin-bygging, metall-bearbeiding og byggemateriale-industri. Gruve-virksomheten konsentrerer seg rundt brunkull, olje eller naturgass. I 1986 fantes det 299 statlige, samt 157 kollektivbruk, i landet. Landbruksareal var på 4,2 millioner hektar. Omtrent 20 prosent av avlingene ble brukt til korn-produksjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

En av de nye statene som ble opprettet i prosessen med nasjonal avgrensning av det sovjetiske Sentral-Asia i oktober 1924, var den usbekiske sovjetiske-sosialistiske republikken - Usbekistan. Det sovjetiske Tadsjikistan ble opprettet på samme tid, som en autonom sovjetisk sosialistisk republikk. Hovedstaden ble etablert i Dyushambe, som hadde vært en landsby med 3 000 innbyggere i 1920. Men senere ble navnet på hovedstaden omdøpt til Stalinabad, etter Josef Stalin, og territoriet som nå er det nordlige Tadsjikistan (Sughd-provinsen) ble lagt til den nye republikken.

Med opprettelsen av en tadsjikisk republikk, definert i nasjonale termer, kom også opprettelsen av forskjellige institusjoner som likeledes skulle være nasjonale. Den første tadsjikisk-språklige avisen, i det sovjetiske Tadsjikistan, begynte å publiseres i 1926. Nye utdanningsinstitusjoner startet også driften omtrent samtidig. De første statlige skolene, tilgjengelig for både barn og voksne og designet for å gi grunnleggende utdannelse, åpnet i 1926. Sentrale myndigheter trente også opp et lite antall tadsjikiske innbyggere til offentlige styreverv.

Under sovjetisk styre opplevde Tadsjikistan en viss økonomisk og sosial fremgang. Imidlertid var levestandarden i republikken fremdeles blant de laveste i hele Sovjetunionen. Etter Stalins død i mars 1953 ble Stalinabad igjen omdøpt tilbake til Dushanbe, den 10. november 1961. I februar 1990 brøt det løs opptøyer i republikkens hovedstad Dushanbe. 26 mennesker døde og 565 flere ble skadet, før de sovjetiske troppene slo ned alle opptøyene. Senere, 24. august 1990, erklærte området deres suverenitet over sovjetiske lover. Deretter ble området omdøpt til «Republikken Tadsjikistan» den 31. august 1991. Den 9. september 1991 løsrev Tadsjikistan seg fullstendig fra resten av Sovjetunionen. Men kort tid etter oppløsningen forårsaket konflikter en omfattende borgerkrig over hele landet som varte i de neste seks årene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]