Den armensk-katolske kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den armensk-katolske kirke
Den armensk-katolske kirke
Den armensk-katolske St. Gregor-katedralen i Beirut (Libanon)
HovedgrenDen katolske kirke
Grunnlagt1742
Utgått fraDen armenske apostoliske kirke
LederPatriarken av Kilikia, underlagt paven
Antall medlemmer540 000
HvorArmenia, USA, Frankrike, Syria, Libanon m.fl.
Hovedsetet, bygget i 1749, i den lille byen Bzoummar i Libanon, rundt 36 km nordøst for Beirut, mellom 920 og 950 moh

Den armensk-katolske kirke (armensk: Հայ Կաթողիկէ Եկեղեցի [Hay Kat’oġike Ekeġec’i]) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den armenske ritus og bruker klassisk armensk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den armensk-katolske kirke har omtrent 540 000 tilhengere, hovedsakelig i Armenia, Midtøsten og Nord-Amerika. Om lag tolv prosent av den armenske befolkningen er armensk-katolsk. Kirken er dermed mindre enn den armensk-apostoliske kirke (86 %), men større enn den romersk-katolske (1 %).

Særkirkens overhode er patriarken av Kilikia, som siden 1749 har sitt sete i Bzoummar utenfor Beirut. Nåværende patriark er Nerses Bedros XIX (siden 1999).

Struktur[rediger | rediger kilde]

Den armensk-katolske kirke er organisert i elleve eparkier (bispedømmer), hvorav fem er erkeeparkier (kursivert i listen). I tillegg kommer seks eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen). Det anslagsvise medlemstallet per 2008 er angitt i parentes.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bispemøte i Jerusalem, rundt 1880: Det katolske pallium blir båret av erkebiskopen i midten

Etter at den armenske apostoliske kirke sammen med de øvrige orientalske ortodokse kirker brøt med den katolske kirke etter konsilet i Kalkedon i 451, søkte flere armenske biskoper å opprettholde enhet med den katolske kirke. I 1195, under korstogene, gikk kirken i det armenske kongedømmet i Kilikia inn i en union med den katolske kirken, og denne varte fram til kongedømmet ble erobret av mamelukkene i 1375. Denne unionen ble formelt gjenopprettet i 1439, men hadde lenge ingen praktisk betydning.

I 1742 etablerte pave Benedikt XIV formelt den armensk-katolske kirke, to år etter at katolikken Abraham Ardzivian hadde blitt valgt til patriark i Sis (Kilikia). Hovedsete ble senere flyttet til utenfor Beirut, og i 1749 til dagens lokasjon i Bzoummar. Under folkemordet på armenerne 1915 til 1918 ble medlemmene av kirken geografisk spredt, bl.a. til Armenia, USA, Sør-Amerika, Libanon og Syria.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]