Eksarkat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pavens våpenskjold
Den katolske kirkens hierarki
Pave
Patriark
Kardinal
Storerkebiskop
Primas
Metropolitt
Erkebiskop
Biskop
Generalsuperior
Biskop-prelat
Biskop-abbed
Militærordinarius
Personalprelat
Abbed
Apostolisk vikar
Apostolisk eksark
Apostolisk ordinarius
Apostolisk prefekt
Apostolisk administrator
Misjonsprest sui iuris

Eksarkat er både et verdslig som religiøst begrep for et myndighetsområde. Begrepet kommer fra gresk ἔξαρχος, exarchos, og ble historisk benyttet på de som holdt ulike posisjoner, en del av dem var politiske eller militære, og andre var innen kirken. Den østromerske keiser Maurikios kom til å etablere en ny form for administrative enheter, eksarkater, og organiserte de gjenværende vestlige områdene i Italia under sin kontroll i to slike eksarkater, eksarkatet Ravenna og Africa.[1] Begrepet er avledet fra gresk επαρχία, exarkhos, «en leder», sammensatt fra ex + arkhos, «leder, høvding, hersker», sammenlign med arkont.[2] Østromerriket var preget av gresk språk og bruk av gresk terminologi.[3]

Et kirkelig eparki (ortodokst eller orientalsk-katolsk bispedømme) er det som ligger utenfor utenfor sin respektive kirkes utbredelsesområde.

Eksarkater kan dermed betegnes som diaspora-bispedømmer, og tilsvarer et apostolisk vikariat i den romersk-katolske kirke. Lederen av et eksarkat, eksarken, er ikke nødvendigvis epark eller biskop. Katolske eksarkater er vanligvis immediate, men de kan også bli grunnlagt av og være underordnet for eksempel en patriark. I ortodokse kirker kan eksarken derimot være en patriarks stedfortreder, og dermed ha høyere rang enn en metropolitt.

Eksarkater er ikke bundet til grensene for andre kirkers bispedømmer, og kan til og med inkludere flere land. Det ukrainsk-katolske eksarkatet for Tyskland og Norden med sete i München omfatter for eksempel alle ukrainsk-katolske troende i Tyskland, Finland, Norge og Sverige, på tvers av stats- og de romersk-katolske bispegrensene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Herrin, Judith (1987): The Formation of Christendom. Princeton University Press. ISBN 978-0691008318, s. 156.
  2. ^ «exarch (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Meyendorff, John (1989): Imperial unity and Christian divisions: The Church 450-680 A.D., The Church in history. 2. Crestwood, NY: St. Vladimir's Seminary Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Adrian Fortescue (1913): «Exarch», i: Herbermann, Charles: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton.