Den angolanske borgerkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den angolanske borgerkrigen
Konflikt: Den angolanske borgerkrigen
Destroyed bridge by Angolan civil war.JPG
Dato11. november 197522. februar 2002
StedAngola Angola
ResultatSeier til MPLA
  • Alle utenlandske styrker trekkes ut i 1989
  • Oppløsing av de væpnede styrkene til FNLA og UNITA.
  • Utvikling mot flerpartivalg fra 1991.
  • Jonas Savimbi drept i 2002.
  • Fortsatt geriljaaktivitet i Cabinda.
Stridende parter
Movimento Popular de Libertação de Angola (bandeira).svg MPLA-regjeringen
  • Angola AAF
  • Cuba Cuba (1975-1990)
    Flag of South West Africa People's Organisation.svg SWAPO (1975-1989)
    African National Congress Flag.svg ANC (MK) (1975-1989)
    Mindre deltakelse:
    Sovjetunionen Sovjetunionen (1975-1989)Støttet av:
    Øst-Tyskland Øst-Tyskland (1975-1989)
    Flag of UNITA.svg UNITA
    Bandeira da FNLA.svg FNLA
    Cabinda FLEC
    Sør-Afrika Sør-Afrika (1975-1989)
    Zaire Zaire
    Støttet av:
    USA USA
    Kina Kina
    Kommandanter og ledere
    MPLAAngola Agostinho Neto

    MPLAAngola José Eduardo dos Santos
    Angola Iko Carreira
    Angola Demosthenes Amos Chilingutila
    Angola Alberto Joaquim Vinama
    Angola Pedro de Morais Neto
    Cuba Arnaldo Ochoa
    Cuba Leopoldo Cintra Frías

    Sovjetunionen Vasilij Petrov
    UNITA Jonas Savimbi (drept i kamp)

    FNLA Holden Roberto
    Cabinda Henrique N'zita
    Sør-Afrika Magnus Malan
    Sør-Afrika Constand Viljoen
    Sør-Afrika Johannes Geldenhuys

    Zaire Mobutu Sese Seko
    Styrker
    Angola Forsvaret:
    • 27 000 (1975)[1]
    • 40 000[2] - 70 000[3]
    • 100 000 (1989-1991)[4]
    • 30 000 - 50 000 (1992)
    • 90 000 - 100 000 (2002)[5]

    Movimento Popular de Libertação de Angola (bandeira).svg Paramilitære:

    • 15 000 (2001)

    Cuba Cuba

    • 2 000 - 10 000 (1975)
    • 28 000 (1978)
    • 40 000 (1987)
    • 55 000 (1987-1988)
    • 50 000 (1989)

    Sovjetunionen Sovjetunionen:

    • 1 200 (1985)[6]
    Flag of UNITA.svg UNITA:
  • 2 000 - 3 000 (1975)
  • 15 000 (1979)[7]
  • 35 000 - 65 000 (1987)
  • 50 000 (1989)
  • 30 000 - 50 000 (1992)
  • 25 000 - 30 000 (1997)
  • 10 000 - 20 000 (2002)
  • Bandeira da FNLA.svg FNLA:

    • 22 000 (1975)
    • 4 000 - 7 000 (1976)

    Flag of Cabinda.svg Cabinda:

    • 3 000 (1975)
    • 7 000 (1984)
    • 2 000 (2002)
    Tap
    Movimento Popular de Libertação de Angola (bandeira).svg Angola Ukjent

    Cuba 2,077[8]

    Sovjetunionen 54[9]
    Militante: Flere tusen

    Sør-Afrika 2,300

    Zaire 600+

    Den angolanske borgerkrigen var en blodig borgerkrig i det sørlige afrikanske landet Angola fra 1975 til 2002. I konflikten var regjeringen til MPLA på den ene siden og på den andre siden var opprørsgrupper, hovedsakelig UNITA og FNLA.

    Omkring 500 000 personer døde i krigen.

    I 1974 førte et militærkupp i Portugal, kjent som nellikrevolusjonen, til at diktaturet ble fjerna og erstatta med demokrati. Angola, som portugisisk koloni, fikk selvstendighet i 1975 som følge av militærkuppet. Da sluttet den angolanske selvstendighetskrigen også, med angolansk seier.

    MPLA-regjeringen ble støttet av militær deltagelse fra Cuba og Sovjetunionen og ble også støttet militært av flere land. Opprørerne fikk militær støtte fra USA og noen andre land. Sør-Afrika under apartheid-regimet og Zaire (som nå er Den demokratiske republikken Kongo) under det totalitære regimet til Mobutu Sese Seko var direkte innblandet i konflikten.

    Sovjetunionen trakk seg ut av Angola i 1989, og Cuba i 1991, og MPLA måtte være i stand til selvforsvar.

    Konflikten varte tilsammen i nærmere 30 år, men det var og roligere perioder, av og til på grensen til fred. I 1992 ble det signert en fredsavtale mellom MPLA-regjeringa og opprørerne, men opprørerne starta etter hvert opp å kjempe mot regjeringen.

    Det som markerte slutten på borgerkrigen, var at opprørslederen Jonas Savimbi fra UNITA ble drept i februar 2002. Restene av UNITA signerte en fredsavtale med MPLA, og det ble fred. UNITA og FNLA fikk status som politiske parti som del av et flerpartisystem.

    Referanser[rediger | rediger kilde]