Jack Erik Kjuus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jack Erik Kjuus
Født18. jan. 1927[1]Rediger på Wikidata
Oslo[2]Rediger på Wikidata
Død12. jan. 2009[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Oslo[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, politisk aktivistRediger på Wikidata
Akademisk grad Cand.jur.Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Jack Erik Kjuus (født 18. januar 1927 i Oslo, død 12. januar 2009 i Oslo) var en norsk jurist, innvandringsmotstander og nasjonalist som i 1996 ble dømt for rasisme etter å ha tatt til orde for å sterilisere adoptivbarn.

Kjuus, som var utdannet jurist og arbeidet som statstjenestemann, var initiativtager og leder for flere høyreekstreme og rasistiske organisasjoner og politiske partier på 1980- og 1990-tallet. Blant disse var Stopp Innvandringen og Hjelp de fremmedkulturelle hjem, som i 1995 ble slått sammen til Hvit Valgallianse.

Kjuus deltok også på det kontroversielle møtet på Godlia Kino i 1995.

I februar 1997 var han gjest i radioprogrammet Timen er dinP1. Programlederens valg av intervjuobjekt ble utsatt for tildels hard kritikk av forfatter Anders Heger, som blant annet hevdet at Kjuus fikk drive «en times effektiv propaganda for rasehygiene, rasehat og intoleranse, hodeløst formidlet i en trivelig ramme av musikk og tomprat».[3]

Kjuus var i sine unge år en idrettsmann og var blant annet landslagsaktuell på skøyter i 1952 og 1953 med 1500 meter som spesialdistanse.[4] Han var også en profilert motstander av tobakk og var på 1970-tallet talsmann for Landslaget mot tobakksskadene.[5] I 1980 var han med på å danne Folkeavstemningspartiet, hvor han også var formann.[6]

Dommen[rediger | rediger kilde]

Kjuus ble for alvor kjent i mediene på midten av 1990-tallet gjennom en rekke kontroversielle uttalelser om «ikke-hvite» mennesker i Norge. Blant annet gikk han og hans parti inn for å sterilisere «den fremmede parten» i raseblandede parforhold, dersom vedkommende ikke ville skille lag og flytte ut av landet. Det samme skulle gjelde for parets felles barn. I programmet sto det at adoptivbarn bare skulle få lov til å bli i Norge dersom de lot seg sterilisere og hvis man allikevel ble gravid, skulle man ta abort.[7] Dette førte til at Kjuus ble anmeldt og idømt 60 dagers betinget fengsel og 20 000 kroner i bot av Oslo byrett i 1996 for rasistiske ytringer. Dommen ble stadfestet av Høyesterett i 1997.[8] I 1998 klaget han dommen inn til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men de avviste saken i 2000 med henvisning til at «det opplagt ikke forelå noen menneskerettighetskrenkelse».[9] I 2001 begjærte han saken gjenopptatt, men Høyesteretts kjæremålsutvalg avvist begjæringen.[10] I 2004 forsøkte han å få saken gjenopptatt hos den nyopprettede Gjenopptakelseskommisjonen, men kommisjonen konkluderte samme år med at «det ikke foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og at tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på nytt». Avgjørelsen var enstemmig og var det første vedtaket som kommisjonen fattet.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 26. januar 2009, besøkt 26. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagsavisen, side(r) 8, urn.nb.no, utgitt 28. juli 1950, besøkt 26. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Timen er Kjuus'». Dagbladet. 4. februar 1997. Besøkt 28. januar 2009. «Hvit Valgallianses Jack Erik Kjuus som gjest i P1s program «Timen er din»: En times effektiv propaganda for rasehygiene, rasehat og intoleranse, hodeløst formidlet i en trivelig ramme av musikk og tomprat.» 
  4. ^ Speedskatingnews.info, løp på Bislett 19/20-1 1952
  5. ^ Aftenposten – Reklameforbud som middel i kamp mot tokakkskadene (av Kjuus) (4.11.1971, s.2)
  6. ^ Aftenposten – Enda et politisk parti er født (30.4.1980, s.4)
  7. ^ Artikkel i Aftenposten 1997 om Hvit valgallianse og adoptivbarn Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
  8. ^ Aftenposten 28.11.1997: Kjuus tapte i Høyesterett Arkivert 25. august 2009 hos Wayback Machine.
  9. ^ Bergem, Knut V., Gunnar M. Karlsen, Beate Slydal (red), 1999: Menneskerettigheter en innføring, Humanist forlag
  10. ^ NRK (30. oktober 2001). «Kjuus ikke til Høyesterett». NRK. Besøkt 27. august 2021. 
  11. ^ «Kjuus-saken blir ikke gjenopptatt». www.aftenposten.no. 2004. Besøkt 26. august 2021.