Daniel Bernoulli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Daniel Bernoulli
Daniel Bernoulli 001.jpg
Født8. februar 1700
Groningen
Død17. mars 1782 (82 år)
Basel
Far Johann Bernoulli
Søsken Francisco Franco, Nicolaus II Bernoulli, Johann II Bernoulli
Utdannet ved Universitetet i Basel, Universitetet i Heidelberg
Doktorgradsveileder Johann Bernoulli
Beskjeftigelse Matematiker, fysiker, universitetslærer, samfunnsøkonom
Nasjonalitet Sveits
Medlem av Royal Society, Det russiske vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det franske vitenskapsakademiet
Utmerkelse Fellow of the Royal Society
Signatur
Daniel Bernoullis signatur

Daniel Bernoulli (født 29. januarjul./ 8. februar 1700greg. i Groningen i Nederlandene, død 17. mars 1782 i Basel i Sveits) var en nederlandsk matematiker som tilbrakte det meste av livet i Basel i Sveits. Han samarbeidet med Leonhard Euler på den såkalte Euler–Bernoulli-søyleformelen.

I hovedverket Hydrodynamica i 1738 gav han det matematiske grunnlaget for væskebevegelser, Bernoulli-prinsippet. Dette prinsippet er avgjørende for hydraulikken og aerodynamikken.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Daniel Bernoulli var nederlandskfødt, men av sveitsisk slekt. Han var sønn av Johann Bernoulli og brorsønn til Jakob Bernoulli og bror til Nikolaus Bernoulli, også de fremstående matematikere.

Fra en alder av 15 år studerte han medisin i Basel og vekslet i 1718 over til Heidelberg.Etter et opphold i Straßburg i 1719 vendte han så tilbake til Basel. Dert promoverte eåret etter til Dr. med. Ettersom han ikke fikk noe kall fra noe universitet, la han i 1723 ut på en studiereise Venezia for å utdanne seg videre hos byens stadsfysikus Pietro Antonio Michelotti.

Mens han var der i byen ble han kjent med kortspillet Pharo. Med en liten bok om dette kortspillet debutrete han som matematiker; med arbeider om Riccati-ligningen ble han kjent over hele Europa.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Han var 1725-33 lærer i matematikk i Sankt Petersburg, og ble i 1733 utnevnt til professor i Basel i anatomi, botanikk og dereiier i fysikk.

Sammen med Bernoulli og Euler prøvde han å finne mer ut om strømmen av væsker. De ønsket å forske om forholdet mellom farten blodet flyter med, og trykket som påvirket blodet. For å undersøke dette, eksperimentere Daniel ved å punktere overflaten til en blodåre med et tynt rør og noterte hvilke høyde blodet steg opp til i røret og sammenlignet dette med blodets trykk i åren.

Etter hvert gjorde fysikere over hele Europa det samme, og målte pasienters blodtrykk ved å stikke glassrør inn i blodårene deres. Det var ikke før rundt 170 år senere, i 1896 at en italiensk forsker oppdaget en mindre smertefull måte å måle blodtrykk på, denne metoden er fortsatt brukt i dag. Likevel er Bernoullis metode å måle trykket på fortsatt brukt i dag på moderne flymaskiner for å måle trykket til luften som passerer flyet, dette er flyets fart.

Ved å ta sine oppdagelser ytterligere, tok Daniel Bernoulli nå tilbake til sitt tidligere arbeid på bevaring av energi. Det var kjent at flytting av kroppen utvekslet kinetisk energi for potensiell energi når den får høyde. Daniel innså at på en lignende måte, at den bevegelige væsken utvekslet sin kinetiske energi til trykk. Matematisk denne loven er nå skrevet:

Han fikk Det franske vitenskapsakademis pris ti ganger for sine arbeider.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]