Cornwalls råd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cornwalls råd
engelskCornwall Council
korniskKonsel Kernow
New County Hall.jpg
Lys Kernow, Truro
Grunnlagt:1. april 2009
System:Ettkammersystem
Formann:Hilary Frank
(21. mai 2019–)
Viseformann:Mary May
(21. mai 2019–)
Ant. representanter:123
Møtested:Lys Kernow, Truro
Nettsted:http://www.cornwall.gov.uk
Composition of Cornwall Council, 2017.svg
     Liberal Democrats (36)
     Uavhengig (31)
     Conservatives (47)
     Labour (4)
     Mebyon Kernow (4)
     Frittstående uavhengig (1)

Cornwalls råd (engelsk: Cornwall Council, kornisk: Konsel Kernow) er den enhetlige myndigheten for Cornwall i Storbritannia. Den inkluderer ikke Scillyøyene, som har sitt eget råd.

Cornwalls råd og forløperen, Cornwall County Council, har en tradisjon med store grupper av uavhengige rådsmedlemmer. Cornwall County Council ble kontrollert av uavhengige på 1970- og 1980-tallet. Siden valget i 2013 har Cornwalls råd blitt styrt av en koalisjon bestående av uavhengige og liberal-demokrater.

Cornwalls råd sørger for et bredt spektrum av tjenester til mer enn en halv million innbyggere. I 2004 hadde det et årlig budsjett på 1 milliard pund og var den største arbeidsgiveren i Cornwall med en stab på 12.429 lønnede medarbeidere.[1] Rådet er blant annet ansvarlig for skoler, sosiale tjenester, renovasjon, veier og planlegging.

Etablering av den enhetlige myndighet[rediger | rediger kilde]

Cornwalls råd ble opprettet 1. april 2009 gjennom at Cornwalls County Council ble slått sammen med distriktsrådene for Caradon, Carrick, Kerrier, North Cornwall, Penwith og boroughrådet Restormel.[2]

Antall rådsmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Per 2017 hadde rådet 123 medlemmer. Den uavhengige Local Government Boundary Commission for England foreslo at Cornwall Council burde ha 87 medlemmer.[3]

[rediger | rediger kilde]

Rådets logo viser en alpekråke og 15 mynter i gull på et sort felt, hentet fra våpenet til Hertugdømmet Cornwall.

Devolusjon[rediger | rediger kilde]

I 2000 ble Cornish Constitutional Convention, en parti- og sektoroverskridende forening som arbeider for regionalt selvstyre i Cornwall, etablert.[4]

I 2009 presenterte det liberaldemokratiske medlemmet av Underhuset, Dan Robertson, et lovforslag som gikk ut på at makten skulle overføres fra Whitehall og regionale quangoer og gis til Cornwalls råd i den hensikt å omdanne det nye rådet til en forsamling på lik linje med Nasjonalforsamlingen for Wales.[5]

I november 2010 antydet den britiske statsministeren David Cameron i kommentarer overfor den lokale pressen at hans regjering ville «devolvere mye makt til Cornwall – den vil gå til den korniske enhetlige myndigheten.»[6]

I 2011 uttalte visestatsminister Nick Clegg at han ville møte en tverrpolitisk gruppe, inkludert seks korniske medlemmer av Underhuset, for å se på om mer makt kunne bli devolvert til Cornwall.[7]

Det var forventet at Localism Act 2011 skulle legge grunnlag for dette, men det viste seg å ikke være tilfelle. Cities and Local Government Devolution Act 2016 har til hensikt å devolvere visse fullmakter til Cornwalls råd. Rådet skal hjelpe til med å sammenføre sosiale tjenester og omsorgstjenester samt ha kontroll over busstjenestene og lokale investeringer.[8]

I juli 2015 ble man enig om en Cornwall Devolution Deal med den britiske regjeringen. Avtalen vil gi Cornwall større myndighet over bevilginger til den offentlige sektoren. Cornwall var den første myndighet som kom overens med regjeringen om en devolusjonsavtale. Dette ble oppnådd etter framleggelsen av Case for Cornwall.[9]

Bibliotekstilbud[rediger | rediger kilde]

Blant de tjenestene som rådet sørger for er offentlig bibliotektjeneste, som består av et hovedbibliotek i Truro og mindre biblioteker i byene og noen landsbyer over hele Cornwall. Der er også følgende spesialbiblioteker: Cornwall Learning Library, Cornish Studies Library, Education Library Service, Performing Arts Library og en mobil bibliotektjeneste som er basert i Threemilestone.[10]

Kulturprosjekter[rediger | rediger kilde]

Cornwall Council promoterer ti kulturprosjekter som en del av en femårig strategi for kultur. Ett prosjekt er utviklingen av et nasjonalteater i Cornwall (National Theatre of Cornwall), et samarbeid mellom Hall for Cornwall, Kneehigh Theatre, Eden Project og Wildworks. Cornwalls råd har basert sin idé på nasjonalteatrene i Skottland og Wales.[11]

Et annet av disse prosjektene er den foreslåtte etableringen av et nasjonalbibliotek for Cornwall (Cornish National Library) for å løse mangelen på egnede arkiver.[12] Man håper at dette vil bringe noen viktige dokumenter, som gjelder kornisk historie, tilbake til Cornwall samt å sørge for en bedre offentlig tilgang til det materialet man allerede har.

Cornwalls råd er også involvert i et prosjekt med å bygge et Stadium for Cornwall.

Etnisk og nasjonal kornisk identitet[rediger | rediger kilde]

Cornwalls råd støttet kampanjen for at det korniske folk skulle bli anerkjent som en nasjonal minoritet i Storbritannia. Rådets chief executive, Kevin Lavery, sendte et brev til regjeringen i 2010, der han skrev: «Cornwalls råd tror bestemt at den britiske regjering bør anerkjenne det korniske folk som en nasjonal minoritet under Rammekonvensjonens betingelser.» Han tilføyde: «Cornwalls råd tror at regjeringens nåværende begrensende tolkning er diskriminerende overfor det korniske folk og går mot den støtten det gir til kornisk kultur og identitet gjennom sine egne institusjoner.»[13]

Støtten til Cornwalls råd ble på nytt offisielt bekreftet som rådets politikk i 2011 med utgivelsen av Cornish National Minority Report 2, underskrevet og godkjent av lederne for alle rådets politiske grupperinger.[14]

Rådet spilte en aktiv rolle i å fremme mulighetene for å kunne registrere kornisk etnisitet og nasjonal identitet under folketellingen i Storbritannia i 2011.[15]

Det korniske folket ble anerkjent som en nasjonal minoritet av den britiske regjeringen 24. april 2014 i henhold til Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, noe som gir det korniske folket samme status som Storbritannias andre keltiske folkeslag: Skottene, waliserne og irene.[16]

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Kart over valgdistriktene til Cornwalls råd fra og med mars 2018

Sammensetningen av Cornwalls råd etter valget i 2017 med påfølgende endringer:

Parti Rådsmedlemmer[17]
Valget i 2017 Per 2019
Conservatives 46 47
Liberal Democrats 38 36
Uavhengig 30 31
Labour 5 4
Mebyon Kernow 4 4
Frittstående uavhengig 0 1
Total 123 123

Formann[rediger | rediger kilde]

Formannen blir valgt av rådet i mai måned og tjenestegjør i tolv måneder.[18]

Formannen er myndighetens leder og representerer Cornwalls råd på mange forskjellige evenementer og høytideligheter i en ikke-politisk rolle. Han/hun fremmer hertugdømmets interesser og omdømme og fungerer som ambassadør for Cornwall.[18]

Formannen presiderer også over rådets møter for å sikre at dets virksomhet blir utført på en rettferdig og effektiv måte. Han/hun skal også sikre at møtene blir ledet i overensstemmelse med reglene. Formannen skal legge til rette for offentlig engasjement i rådets aktiviteter og fremme rådets korporative strategi.[18]

Navn Embetstid Parti Ref.
Alec Robertson 2009–2012 [a] Conservative [19]
[20]
Jim Currie 2012–2013 Conservative [20]
John Wood 2013–2015 Uavhengig [21]
Ann Kerridge 2015–2017 Liberal Democrat [22]
Mary May 2017–2019 Uavhengig [23]
Hilary Frank 2019– Liberal Democrat [24]

Regjering[rediger | rediger kilde]

Julian German.

Regjeringen består av rådsleder Julian German og ni andre medlemmer. Fem er uavhengige og fem er liberaldemokrater.[25][26]

Navn Portefølje Parti
Julian German Rådsleder Uavhengig
Adam Paynter Vise-rådsleder og regjeringsmedlem for ressurser Liberal Democrat
Mike Eathorne-Gibbons Konsumenter Uavhengig
Edwina Hannaford Klimaforandringer og boområder Liberal Democrat
Rob Nolan Miljø og offentlig beskyttelse Liberal Democrat
Bob Egerton Kultur, økonomi og planlegging Uavhengig
Sally Hawken Barn, velvære og offentlig helse Uavhengig
Rob Rotchell Voksne Liberal Democrat
Andrew Mitchell Hjem Uavhengig
Geoff Brown Transport Liberal Democrat

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alec Robertson ble felt av et mistillitsvotum med 63 mot 49 stemmer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cornwall Council staff: number employed and salaries paid» (PDF). cornwall.gov.uk. Cornwall Council. Januar 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 5. august 2019. 
  2. ^ «Council background». cornwall.gov.uk. Besøkt 7. august 2019. 
  3. ^ «Commission proposes cut in numbers of Cornwall Councillors». Cornishstuff.com. 13. juni 2017. Arkivert fra originalen 19. oktober 2017. Besøkt 7. august 2019. 
  4. ^ Cornish Constitutional Convention. «About». Arkivert fra originalen 23. august 2014. Besøkt 7. august 2019. 
  5. ^ «Calls for More Power to Cornwall». Dan Rogerson official site. Arkivert fra originalen 3. januar 2013. Besøkt 7. august 2019. 
  6. ^ «Cameron on Cornwall, cuts and the coalition». This is Cornwall. Arkivert fra originalen 9. desember 2012. Besøkt 7. august 2019. 
  7. ^ «Clegg to discuss greater powers for Duchy with Cornish MPs». Western Morning News. 16. november 2011. Arkivert fra originalen 17. november 2011. Besøkt 7. august 2019. 
  8. ^ «Groundbreaking Deal for Cornwall is signed». West Briton. 22. juli 2015. Arkivert fra originalen 1. oktober 2015. Besøkt 7. august 2019. 
  9. ^ «Cornwall Devolution Deal» (PDF). www.cornwall.gov.uk. Cornwall Council. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juni 2018. Besøkt 7. august 2019. 
  10. ^ «Your Local Library». Cornwall Council. Arkivert fra originalen 29. august 2012. Besøkt 7. august 2019. 
  11. ^ «National Theatre hope highlighted by report». West Briton. 2. februar 2012. Arkivert fra originalen 14. september 2012. Besøkt 7. august 2019. 
  12. ^ Cornwall Council – Historic Cornwall Advisory Group – Bagas Kusulya Kernow Istorek – 29. juni 2011
  13. ^ «Cornish minority bid gets a big boost». West Briton. Arkivert fra originalen 15. september 2012. Besøkt 7. august 2019. 
  14. ^ Saltern, Ian (16. november 2011). «The Cornish National Minority Report 2 (Exerpts)». Europäisches Journal für Minderheitenfragen (3 utg.). 4: 187–205. doi:10.1007/s12241-011-0019-x. 
  15. ^ «2011 Census: Cornish identity». Cornwall Council. 5. august 2011. Arkivert fra originalen 28. september 2011. Besøkt 7. august 2019. 
  16. ^ Alexander, Danny; Williams, Stephen (24. april 2014). «Cornish granted minority status within the UK» (pressemelding). HM Treasury and Department for Communities and Local Government. Arkivert fra originalen 13. januar 2016. Besøkt 8. august 2019. 
  17. ^ «Councillors by Party». Cornwall Council. Arkivert fra originalen 3. oktober 2011. Besøkt 8. august 2019. 
  18. ^ a b c «Chairman and Vice Chairman». Cornwall Council. Besøkt 8. august 2019. 
  19. ^ «Cornwall Council elects leader». Falmouth Packet. 23. juni 2009. Besøkt 8. august 2019. 
  20. ^ a b «Cornwall Council leader Alec Robertson loses confidence vote». BBC News. British Broadcasting Corporation. 16. oktober 2012. Besøkt 8. august 2009. 
  21. ^ «John Pollard appointed leader of Cornwall Council». BBC News. British Broadcasting Corporation. 21. mai 2013. Besøkt 8. august 2019.  John Pollard ble utnevnt til «Leader of the Council», mens John Wood ble utnevnt til «Chairman of the Council».
  22. ^ «BBC Local Live: Devon & Cornwall Tuesday 19 May 2015». BBC News. British Broadcasting Corporation. 19. mai 2015. Besøkt 8. august 2019. 
  23. ^ «Meet Mary May and Hilary Frank, the new Chairman and Vice Chairman of Cornwall Council». Cornwall Council. Besøkt 8. august 2019 – via YouTube. 
  24. ^ «Agenda for Cornwall Council on Tuesday, 21st May, 2019, 10.30 am». Cornwall Council. 21. mai 2019. Besøkt 8. august 2019. 
  25. ^ «Cabinet Composition». Cornwall Council. Arkivert fra originalen 31. oktober 2013. Besøkt 8. august 2019. 
  26. ^ «Profiles of Cabinet members – Cornwall Council». www.cornwall.gov.uk. Cornwall Council. Besøkt 8. august 2019.