Collateral Damage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Collateral Damage
Generell informasjon
SjangerAction
Prod.landUSA
Utgivelsesår2002
Lengde1 t. 48 min.
Aldersgrense15 (Norge)
Bak kamera
RegissørAndrew Davis
ManusforfatterDavid Griffiths
Ronald Roose
ProdusentHawk Koch
Nicholas Meyer
KomponistGraeme Revell
SjeffotografAdam Greenberg
KlipperDave Hoenig
Denis Virkler
Foran kamera
HovedrollerArnold Schwarzenegger
BirollerElias Koteas
Francesca Neri
Cliff Curtis
Annen informasjon
FilmselskapWarner Bros.
Premiere(r)8. februar 2002 (USA)
10. mai 2002 (Norge)
Budsjett$85 millioner
Eksterne lenker

Collateral Damage er en amerikansk actionfilm fra 2002 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Regi er ved Andrew Davis. Filmen handler om en amerikansk brannmann i Los Angeles som mister sin kone og sønn i et attentat. Myndighetene prioriterer ikke saken og han drar derfor selv etter de skyldige for å hevne drapet.

Filmen fikk jevnt over dårlig mottakelse av anmelderne og ble heller ingen stor publikumssuksess.

Filmens tittel betyr «Utilsiktet tap».

Handling[rediger | rediger kilde]

Brannmannen Gordy utsettes for en tragedie; hans kone og sønn blir drept når de befinner seg for nær en terroristbombe utløst av den colombianske «frihetskjemperen» El Lobo. Den desillusjonerte CIA-agenten Brandt røper at regjeringen ikke vil løfte en finger for å pågripe gjerningsmannen, og en hevngjerrig Gordy reiser derfor avgårde til Colombia for på egen hånd å ta opp jakten på terroristene.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmen skulle egentlig ha premiere i oktober 2001, men på grunn av terrorangrepet 11. september ble premieren utsatt til februar 2002.[1] Det ble også foretatt endringer i filmen. Like før premieren i februar gikk talsmenn for USAs brannmennene og politiet ut mot Schwarzenegger og mente han utviste «ekstra dårlig smak» vedrørende filmens tema. «Vi syns det er dårlig smak å forsøke å bruke likheten til 11. september som en del av promoteringen av filmen», uttalte president Patrick Lynch i interesseorganisasjonen for brannmenn Patrolmen's Benevolent Association. Det vakte ytterligere bestyrtelse da New Yorks tidligere borgermester, Rudolph Giuliani, var til stede under førpremieren på filmen i New York. Det kom også protester fra folk som mente filmen kunne sette colombianere flest i et dårlig lys ved å gi et inntrykk av at colombianere flest er geriljasoldater og narkolangere.[2]

Det amerikanske uttrykket Collateral Damage er vanskelig å oversettet på norsk, men kan beskrives som «ødeleggelse som springer ut fra annen ødeleggelse».[3] Det er vanlig å bruke uttrykket om sivile dødsfall, altså sivile som utilsiktet blir rammet i en krigshandling eller annen voldelige handling som terror.

Publikum og økonomi[rediger | rediger kilde]

Filmen ble ingen stor publikumssuksess og innbrakte bare 40 millioner dollar på amerikanske kinoer, noe som var under halvparten av produksjonskostnadene som var på 85 millioner. Den innbrakte 78 millioner på verdensbasis.[4] Den havnet på 66.-plass over de mest innbringende kinofilmene i USA i 2002 og 57.-plass på verdensbasis.[4]

Anmelderne[rediger | rediger kilde]

Filmen ble relativt dårlig mottatt av de amerikanske anmelderne og har bare oppnådd 19 % på Rotten Tomatoes[5] og 33 % på Metacritic.[6] Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert var blant dem som likte filmen og gav den tre av fire stjerner.[7] Filmen fikk også brukbar omtale i publikasjoner som San Francisco Chronicle, New York Post og The Boston Globe, mens den fikk hard medfart hos The Wall Street Journal, Washington Post og The New York Times. Den ble nærmest slaktet av Rolling Stone og Variety.[6]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Dagbladets anmelder gav den bare terningkast to.[8] VGs anmelder gav den terning tre.[9] Nettestedet CINERAMAs anmelder gav den terningkast tre og skrev følgende: «Beklageligvis tar filmen aldri av. Dels slites den ukledelig mellom actionfilmklisjeer og den dype personlige realismen som historien legger opp til. Dels er det fordi filmen aldri setter opp noe stort tempo, ei heller skapes det intensitet».[10] Adresseavisens anmelder var meget negativ og mente at filmskaperen hadde mislyktes med det meste.[11]

Den innbrakte 124 000 dollar på norske kinoer (ca. 850 000 kr).[12]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arnold bekjemper terrorismen - på film.». Dagbladet.no (norsk). 11. februar 2002. Besøkt 20. mars 2018. 
  2. ^ «- Dårlig smak, Arnold!». Dagbladet.no (norsk). 7. februar 2002. Besøkt 20. mars 2018. 
  3. ^ Reiersgård, Finn. «TriTrans - Forum». www.tritrans.net. Besøkt 20. mars 2018. 
  4. ^ a b boxofficemojo
  5. ^ «Collateral Damage» (engelsk). Besøkt 20. mars 2018. 
  6. ^ a b Metacritic
  7. ^ Ebert, Roger. «Collateral Damage Movie Review (2002) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 20. mars 2018. 
  8. ^ «Brannmann på tur». Dagbladet.no (norsk). 10. mai 2002. Besøkt 20. mars 2018. 
  9. ^ «Arnold på krigsstien - igjen». VG (norsk). Besøkt 20. mars 2018. 
  10. ^ «Blu-ray Disc: Collateral Damage (2001) - anmeldelse». cinerama.no. Besøkt 20. mars 2018. 
  11. ^ Norvik, Martin (10. mai 2002). «Tålmodighetsterror». adressa.no. Besøkt 20. mars 2018. 
  12. ^ boxofficemojo - Foreign Box Office

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]