Claire Goll
| Claire Goll | |||
|---|---|---|---|
| Født | Claire Liliane Aischmann 29. okt. 1891[1][2][3]  Nürnberg[4][1][2] | ||
| Død | 30. mai 1977[5][6][1][2] (85 år) Paris[7][2] 7. arrondissement[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, lyriker, fredsaktivist | ||
| Ektefelle | Yvan Goll Heinrich Studer | ||
| Partner(e) | Rainer Maria Rilke | ||
| Nasjonalitet | Frankrike Tyskland[8] | ||
| Gravlagt | Père Lachaise (1977–)[9][10] Grave of Goll | ||
Claire Goll (1890–1977) var en tysk-fransk lyriker, prosaforfatter og oversetter, født Klara Liliane Aischmann. Som forfatter benyttet hun både tysk og fransk. Hun var gift med poeten Yvan Goll, og er blant annet kjent for kjærlighetslyrikk de forfattet sammen. Ellers er hun kjent for sin selvbiografi Ich verzeihe keinem (Jeg tilgir ingen) som kom i 1976, året før hun døde.
Goll ble født i Nürnberg, men hadde sin oppvekst i München. I 1911 giftet hun seg med en ung student, Heinrich Studer. De bosatte seg i Leipzig og fikk året etter en datter. Ekteskapet endte i 1917, da hun også mistet omsorgen for barnet.[11]
Etter skilsmissen flyttet hun til Sveits for å studere medisin og psykologi. I Genève ble hun engasjert i kvinne- og fredsbevegelse. Hun tok med seg engasjementet da hun senere ble bosatt i Zürich, og kom inn i miljøet rundt dadaistene. På denne tiden møtte hun også sin kommende mann Yvan Goll. Tross andre forhold, blant annet med Rainer Maria Rilke, var det Goll hun kom til å holde fast ved gjennom livet.
Paret flyttet til Paris i 1919 og giftet seg to år senere. I den franske hovedstaden smeltet de inn i sentrale kunstnermiljøer, der omgangskretsen omfattet navn som Marc Chagall, André Gide og Fernand Léger. Begge ektefellene hadde imidlertid jødisk bakgrunn, og fra et Europa med nazismen på frammarsj flyktet de i 1939 til USA. De tilbrakte krigsårene i Brooklyn, og flyttet ikke tilbake til Frankrike før i 1947.
Etter at ektemannen døde i 1950 arbeidet hun for å utgi hans etterlatte arbeider. I 1960 fremmet hun også plagiat-anklager mot den rumenske forfatteren Paul Celan, og beskyldte ham for å ha nyttet mannens arbeider. Selv om anklagene viste seg uholdbare, ble den såkalte «Goll-affæren» en belastning for Celan.
Etter hennes død er brev mellom ekteparet Goll utgitt.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1918: Die Frauen erwachen, fortellinger
- 1919: Der gläserne Garten, to noveller
- 1922: Lyrische Films, dikt
- 1925: Der Neger Jupiter raubt Europa, roman
- 1927: Eine Deutsche in Paris, roman
- 1931: Ein Mensch ertrinkt, roman
- 1933: Arsenik (senere tittel Jedes Opfer tötet seinen Mörder)
- 1941: Le tombeau des amants inconnus, roman
- 1941: Éducation barbare, roman
- 1971: Traumtänzerin. Jahre der Jugend, selvbiografisk
- 1976: La poursuite du vent (tysk: Ich verzeihe keinem. Eine literarische Chronique scandaleuse unserer Zeit), selvbiografisk
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d dødsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Verbrannt, verboten, vergessen, side(r) 53-55[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of Congress Authorities, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mère Lachaise[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, side(r) 375[Hentet fra Wikidata]
- ^ Claire Goll hos Jewish Woman's Archive
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Claire Goll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Claire Goll på Internet Movie Database
- (en) Claire Goll på Discogs
- (en) Claire Goll på MusicBrainz
- (en) Claire Goll hos Jewish Woman's Archive
- (de) Claire Goll på Liste der verbannten Bücher