Grapefrukt
| Grapefrukt | |||
|---|---|---|---|
 Grapefrukt
| |||
| Nomenklatur | |||
| Citrus × paradisi | |||
| Populærnavn | |||
| Grapefrukt | |||
| Hører til | |||
| Sitrusfrukt, Rutefamilien, Sapindales | |||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | Barbados 
| ||
Grapefrukt er sitrusfamiliens største medlem. Det finnes flere varianter av grapefrukt og fargene varierer fra helt lys til rosa. De rosa variantene er som regel litt søtere enn de lyse. Uavhengig av farge har all grapefrukt en sødme med en svak bitter ettersmak.
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Den første dokumenterte oppdagelsen av grapefrukt fant sted på Barbados i 1750 av Griffith Hughes. Grapefrukt er en krysning mellom appelsin (C. × sinensis) og pomelo (C. maxima), som begge kommer fra Asia. I 1823 ble den brakt til Florida, til det som nå er kjent som Safety Harbor.
Frukten ble først populær på slutten av 1800-tallet, før det var ble den brukt som en dekorativ plante. USA ble raskt en stor produsent av frukten, med frukthager i Florida, Texas, Arizona og California. På spansk er frukten kjent som toronja eller pomelo.
Grapefrukten vokser i klaser på trær og har derfor fått navnet grape, som er det engelsk navnet for drue. Trærne er vanligvis på rundt 5-6 meter høye, selv om de på det meste kan bli 13-15 meter. Bladene er lange, tynne og mørkegrønne (opptil 15 cm).
Produksjon[rediger | rediger kilde]
USA er den ledende produsenten av grapefrukt i verden, etterfulgt av Kina og Sør-Afrika.
| De 10 største produsentene — 11. juni 2008 | ||
|---|---|---|
| Land | Produksjon (Tonn) | |
 USA |
1580000 | |
 Kina |
547000 | |
 Sør-Afrika |
430000 | |
 Mexico |
390000 | |
 Syria |
290000 | |
 Israel |
245000 | |
 Tyrkia |
181923 | |
 India |
178000 | |
 Argentina |
176000 | |
 Cuba |
175000 | |
| Totalt i verden | 5061023 | |
Grapefrukten i dagliglivet[rediger | rediger kilde]
Bruksområde[rediger | rediger kilde]
Grapefrukt er en god erstatning for sitron/lime – smaken blir litt mindre syrlig, litt søtere og med et hint av bitterhet. Særlig til salater gjør grapefrukten seg meget godt. Bare press noen dråper over, og du vil kjenne hvor fantastisk grapefrukten kan være som smaksforsterker.
Grapefrukt er også god som frokostfrukt. Fruktkjøttet fjernes fra skallet og skjæres løs fra membranene. De rene grapefruktfiletene legges tilbake i skallet for servering. Presset grapefrukt egner seg godt til saft eller juice. Fruktsaften fra den hvite grapefrukten er syrligere, og bør tilsettes litt sukker før den drikkes.
Oppbevaring[rediger | rediger kilde]
Grapefrukten har lang holdbarhetstid og oppbevares best ved 8-12 °C, men trenger ikke å oppbevares i kjøleskap.
Grapefrukten skal være fast og glatt i skallet og føles tung i hånden. Hvis skallet er svært tykt eller mykt tilsier det at grapefrukten er av dårlig kvalitet.
Næringsinnhold[rediger | rediger kilde]
Grapefrukten er meget kalorifattig. Den er rik på mineraler og inneholder i omtrent like mye C-vitamin som for eksempel en klementin.
Den rødlige fargen skyldes den kraftige antioksidanten Lykopen. Den bitre smaken kommer av at grapefrukten inneholder Kinin.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) grapefrukt i Encyclopedia of Life
- (en) grapefrukt i Global Biodiversity Information Facility
- (en) grapefrukt hos ITIS
- (en) grapefrukt hos NCBI
- (en) grapefrukt hos The International Plant Names Index
- (en) grapefrukt hos Tropicos
- (en) Kategori:Citrus Paradisi group – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
