Kinin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kinin
{{{navn}}}
Systematisk (IUPAC) navn
(2-etenyl-4-azabicyclo[2.2.2]oct-5-yl)- (6-metoksykinolin-4-yl)-metanol
Identifikatorer
CAS-nummer130-95-0
ATC-nummerM09AA01
PubChem3034034
DrugBank00468
ChemSpider84989
Kjemiske data
FormelC₂₀H₂₄N₂O₂
Molmasse324,184 g/mol
SMILESCOC1=CC2=C(C=CN=C2C=C1)C(C3CC4CCN3CC4C=C)O
Farmakokinetiske data
MetabolismeHepatisk (for det meste CYP3A4 og CYP2C19-mediert)
Halveringstidca. 18 timer
UtskillingRenalsk (20%)
Terapeutiske data
KlassifiseringKinolin alkaloid

Kinin (av eng. quinine) er et legemiddel fremstilt av kinabark (Cinchonae cortex), bark fra kinatre (Cinchonae pubescens), og var tidligere det mest brukte middelet mot tropesykdommen malaria. I Europa gikk kinabark under beskrivelsen peruansk bark1700-tallet, der den nederlandske legen Gerardi van Swieten (1700–1772) refererte til bruk av den i sitt seks binds legeverk publisert i 1745.[1] Van Swieten er siden kjent som den som først beskrev et tilfelle av episodisk klasehodepine.[2][3]

Kinin finnes blant annet i tonic og blir derfor mye brukt i cocktailen gin og tonic. Denne drinken skal ha blitt oppfunnet nettopp på grunn av kininet. Britiske embetsmenn i India trengte å få i seg kinin og ble derfor oppfordret til å drikke Tonic Water. Men ettersom den tidlige versjonen av Tonic Water ikke smakte spesielt godt – det var mer medisin enn leskedrikk – fant de ut at det gikk langt bedre å få det i seg dersom de blandet det med gin.

Kinin har blitt brukt til å blande ut narkotiske stoffer i pulverform, som for eksempel heroin og kokain, for økt fortjeneste.[4]

En ferdig blandet gin og tonic med is. Tonic water inneholder kinin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ van Swieten G. Commentaria in Hermanni Boerhaave Aphorismos de cognoscendis et curandis morbis. Lugduni Batavorum (Leiden): apud Johannem et Hermanum Verbeek.1745;ii,34:533. Translation from six volumes (Lugduni Batavorum, J and H Verbeek, 1742–76). London: John and Paul Knapton, 1754, vol 10.
  2. ^ Pearce, J. M. S. (2007). Gerardi van Swieten: descriptions of episodic cluster headache. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry, 78(11), 1248-1249. PMID: 17940171. DOI:10.1136/jnnp.2007.123091
  3. ^ Isler, H. Episodic cluster headache from a textbook of 1745: van Swieten's classic description. Cephalalgia. 1993; 13: 172–174
  4. ^ DEA Microgram Bulletin volum 42, nummer 10, oktober 2009, side 79. Besøkt 3. juni 2010.
[[Bilde:|20px|farmakologistubb]]Denne farmakologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.