Kinin

Kinin

Systematisk (IUPAC)-navn
(2-etenyl-4-azabicyclo[2.2.2]oct-5-yl)- (6-metoksykinolin-4-yl)-metanol
Identifikatorer
CAS-nummer		130-95-0
ATC-nummer		P01BC01
PubChem		3034034
DrugBank		00468
ChemSpider		84989
Kjemiske data
Formel		C₂₀H₂₄N₂O₂
Molmasse		324,184 g/mol
SMILES		COC1=CC2=C(C=CN=C2C=C1)C(C3CC4CCN3CC4C=C)O
Farmakokinetiske data
Metabolisme		Hepatisk (for det meste CYP3A4 og CYP2C19-mediert)
Halveringstid		ca. 18 timer
Utskilling		Renalsk (20%)
Terapeutiske data
Klassifisering		Kinolin alkaloid

Kinin (av eng. quinine) er et legemiddel fremstilt av kinabark (Cinchonae cortex), bark fra kinatre (Cinchonae pubescens), og var tidligere det mest brukte middelet mot tropesykdommen malaria. I Europa gikk kinabark under beskrivelsen peruansk bark på 1700-tallet, der den nederlandske legen Gerardi van Swieten (1700–1772) refererte til bruk av den i sitt seks binds legeverk publisert i 1745. Van Swieten er siden kjent som den som først beskrev et tilfelle av episodisk klasehodepine.

Kinin finnes blant annet i tonic og blir derfor mye brukt i cocktailen gin og tonic. Denne drinken skal ha blitt oppfunnet nettopp på grunn av kininet. Britiske embetsmenn i India trengte å få i seg kinin og ble derfor oppfordret til å drikke Tonic Water. Men ettersom den tidlige versjonen av Tonic Water ikke smakte spesielt godt – det var mer medisin enn leskedrikk – fant de ut at det gikk langt bedre å få det i seg dersom de blandet det med gin.

Kinin har blitt brukt til å blande ut narkotiske stoffer i pulverform, som for eksempel heroin og kokain, for økt fortjeneste.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.