Christiaan Barnard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christiaan Barnard
Christiaan Barnard (1968).jpg
FødtChristiaan Neethling Barnard
8. november 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Beaufort West[5]Rediger på Wikidata
Død2. september 2001[1][2][6][3]Rediger på Wikidata (78 år)
PáfosRediger på Wikidata
Søsken Marius BarnardRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Cape Town, University of MinnesotaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Cardiac surgeon, medisinsk forfatter, kirurgRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sør-AfrikaRediger på Wikidata

Christiaan Neethling Barnard (født 8. november 1922 i Beaufort West, død 2. september 2001 i PáfosKypros) var en sørafrikansk lege som ble verdenskjent i 1967 da han utførte den første hjertetransplantasjonen på et menneske.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Barnard studerte medisin ved University of Cape Town. Senere utførte han sin turnustjeneste og spesialisering ved sykehuset «Groote Schuur» i Cape Town. Fra 1956 studerte han kirurgi ved University of Minnesota. Mens han var i Minnesota ble han involvert i kardiologi, og valgte dette som sitt spesiale.

Barnard returnerte senere til Sør-Afrika, og ble thorax-kirurg ved Groote Schuur i 1958, hvor han etablerte sykehusets hjerteavdeling. Han underviste også ved universitetet, og i 1961 ble han leder for thorax-kirurgi ved universitetet.

Barnard hadde eksperimentert med hjertetransplantasjon etter at den første vellykkede nyretransplantasjonen ble utført i 1954. Den første hjertetransplantasjonen

Den første pasienten ble Louis Washkansky, en da 55 år gammel mann som led av diabetes mellitus og hjertesykdom. Hjertet ble donert fra en ung kvinne, Denise Darvall, som hadde blitt drept i en bilulykke. 3. desember 1967, ved en operasjon som krevde 9 timer og et team på 30 personer, ble den første hjertetransplantasjonen utført. Washkansky overlevde operasjonen, og levde 18 dager etter operasjonen. Han døde av lungebetennelse som en følge av den immunsuppresive behandling han mottok.

Den andre hjertetransplantasjonen ble så utført kort tid etter, 2. januar 1968.

Barnard var fotogen og mediekåt.[trenger referanse] I løpet av kort tid etter den første transplantasjonen ble han verdenskjent. Hans livsstil var ganske uortodoks for medisinske forskere, i det han tilbrakte mye tid på nattklubber i sene nattetimer, hvor han ofte omga seg med datidens kjendiser, som Sophia Loren og Gina Lollobrigida – og ble behandlet som en kjendis, og ble blant annet mottatt av president Lyndon Johnson og paven.

Han fortsatte med å utføre hjertetransplantasjoner, samt utvikle nye teknikker, inklusive hel hjerte-lunge-transplantasjon (1974), kunstige hjerteklaffer og bruk av dyretransplantater.[trenger referanse]

Han utførte 10 ortotopiske transplantasjoner (1967–1973) og Barnard eller hans gruppe utførte 48 heterotopiske transplantasjoner (1975–1983). Innføring av ciklosporin innebar muligheten for gjenopptagelse av ortotopiske transplantasjoner.

Alderdom[rediger | rediger kilde]

Barnard ble pensjonist i 1983 og bosatte seg på sin ranch i Great Karroo. Han hadde blitt over-interessert i anti-aldringsprosesser og hans anseelse ble skadet da han i 1986 promoverte produktet Glycel, som senere ble forbudt av den amerikanske Food og Drug Administration (FDA). Han døde mens han var på ferie i PáfosKypros av et astmaanfall.[7]

Han giftet seg første gang i 1948 med en sykepleier, Aletta Louw, mens han jobbet som lege i Hellas. De ble skilt i 1969 og Barnard giftet seg med Barbara Zoellner i 1970. Han ble på ny skilt i 1982 før han giftet seg for tredje gang i 1988 med den langt yngre Karin Setzkorn, men ble atter en gang skilt i 2000. Han fikk seks barn.[7]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Human cardiac transplantation. 1968.
  • One life. 1969.
  • Heart Attack: You Don’t Have To Die. 1971.
  • The Unwanted. 1974.
  • South Africa: Sharp Dissection, In the Night Season. 1977.
  • Best Medicine. 1979.
  • Good Life – Good Death. 1980.
  • The Arthritis Handbook, The Best of Barnard, The Living Body, The Faith. 1984.
  • Your Healthy Heart. 1985.
  • The Second Life. 1993.
  • Fifty Ways to a Healthy Heart. 2000.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Christiaan Barnard, biography/Christiaan-Barnard
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 118652567
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Christiaan Neethling Barnard, barnard-christiaan-neethling
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Christiaan Barnard, 00000011892
  5. ^ http://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1339292/Christiaan-Barnard.html
  6. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118902619
  7. ^ a b Altman, Lawrence K. (3. september 2001). «Christiaan Barnard, 78, Surgeon For First Heart Transplant, Dies». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 21. februar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]