Ciklosporin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ciklosporin
Systematisk (IUPAC)-navn
(E)-14,17,26,32-tetrabutyl-5-ethyl-8-(1-hydroxy-2-methylhex-4-enyl) -1,3,9,12,15,18,20,23,27-nonamethyl-11,29-dipropyl-1,3,6,9,12,15,18,21,24,27,30- undecaazacyclodotriacontan-2,4,7,10,13,16,19,22,25,28,31-undecaone
Identifikatorer
CAS-nummer59865-13-3, 79217-60-0
ATC-nummerL04AD01, S01XA18
PubChem5284373
DrugBank00091
ChemSpider4447449
Kjemiske data
FormelC₆₂H₁₁₁N₁₁O₁₂
Molmasse1 201,841 g/mol
SMILESCCC1C(=O)N(CC(=O)N(C(C(=O)NC(C(=O)N(C(C(=O)NC(C(=O)NC(C(=O)N(C(C(=O)N(C(C(=O)N(C(C(=O)N(C(C(=O)N1)C(C(C)CC=CC)O)C)C(C)C)C)CC(C)C)C)CC(C)C)C)C)C)CC(C)C)C)C(C)C)CC(C)C)C)C
Farmakokinetiske data
Metabolismelever
Halveringstidvariabelt (om lag 24 timer)

Ciklosporin, cyklosporin, ciclosporin(INN), cyclosporine (USAN) eller cyclosporin (BAN), er et immunsuppressivt legemiddel som ofte brukes etter organtransplantasjon for å redusere risikoen for frastøting av organet. Dette gjøres ved at Ciklosporin reduserer aktiviteten i pasientens immunforsvar slik at de naturlige prosessene som normalt vil frastøte det nye organet reduseres. Medikamentet er viktig i forbindelse med transplantasjoner av hud og indre organer, men blir også brukt til behandling av autoimmune sykdommer.

Ciklosporin A er hovedformen av medikamentet, og er et syklisk polypeptid bestående av 11 aminosyrer (et undekapeptid) som produseres i soppen Tolypocladium inflatum, opprinnelig isolert fra en norsk jordprøve. [1]

Oppdagelse[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1969 var den sveitsiske biologen Hans Peter Frey og hans kone på bilferie i Norge. På veien fra Oslo til Bergen stoppet de flere steder på Hardangervidden og tok med seg jordprøver.[2] Hans Peter Frey var ansatt ved det medisinske laboratoriet Novartis (tidligere Sandoz) i Basel, som hadde bedt sine ansatte om å ta med seg jordprøver hjem fra reiser. I Freys prøve fra Skiftesjøen øst for Dyranut[3] 1 245 meter over havet fant ikke forskerne det de hadde lett etter, men en mikroskopisk sekksporesopp kjent som Tolypocladium inflatum som produserer Ciklosporin A. Det inngår i mange legemidler, blant annet til bruk etter organtransplantasjoner fordi det demper immunforsvaret og hindrer pasientens kropp i å avvise et nytt organ. Legemiddelet hjelper også på eksem og alvorlig psoriasis. I dag omsettes det medisiner med Ciklosporin A for mange milliarder kroner i året.[4] Den immunsupressive effekten av ciklosporin ble oppdaget den 31. januar 1972. Oppdagelsen ble gjort under en screening av immunsuppresjon som ble designet og implementert av dr. Hartmann F. Stähelin.[5]

Indikasjoner[rediger | rediger kilde]

Suksessen med ciklosporin As forhindring av organrejeksjon ble påvist i levertransplantasjoner utført av dr. Thomas Starzl ved Universitetssykehuset i Pittsburgh. Den første pasienten var en 28 år gammel kvinne som gjennomgikk transplantasjonen den 9. mars, 1980[6] Ciklosporin ble godkjent for bruk i 1983.

Ciklosporin benyttes også ved alvorlige tilfeller av psoriasis, atopisk eksem, reumatoid artritt og andre relaterte sykdommer.[7]

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Ciklosporin regnes for å binde seg til det cytosoliske proteinet cyclophilin (immunophilin) i immunkompetente lymfocytter, spesielt T-lymfocytter. Dette komplekset av ciklosporin og cyclophilin holder tilbake celcineurin, hvilket under normale omstendigheter er ansvarlig for å aktivere transkripsjonen til interleukin-2. Det motvirker også produksjonen av lymfokiner og interleukiner, hvilket leder til en nedsatt funksjon av effektor-T-cellene. Det påvirker ikke den cytostatiske aktiviteten. Ciklosporin har også en effekt på mitokondriene.

Preparatnavn[rediger | rediger kilde]

Medikamentet markedsføres i størst omfang av Novartis under merkenavnet Sandimmun.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Borel, Jean F., "History of the discovery of cyclosporin and of its early pharmacological development," Wien Klin Wochenschr (2002) 114/12: 433–437. Arkivert 4. oktober 2006 hos Wayback Machine.
    Noen kilder bruker også navnet Hypocladium inflatum gams på soppen, slik som Pritchard og Sneader in 2005:
    * Pritchard DI (2005). «Sourcing a chemical succession for cyclosporin from parasites and human pathogens». Drug Discov. Today. 10 (10): 688–91. PMID 15896681. doi:10.1016/S1359-6446(05)03395-7. 
    * «Ciclosporin». Drug Discovery - A History. John Wiley & Sons. 2005. s. 298–299 (refs. page 315). 
    Likevel dukker navnet Tolypocladium inflatum Gams opp i flere andre artikler, inkludert i denne online publiseringen av Harriet Upton med navnet "Origin of drugs in current use: the cyclosporin story Arkivert 8. mars 2005 hos Wayback Machine." (lest 19. juni 2005). Mark Plotkin uttaler i sin bok Medicine Quest, Penguin Books 2001, sider 46-47, at Kathie Hodge fant at dette egentlig er en art av Cordyceps.
  2. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/soppen-fra-hardangervidda-som-har-reddet-tusenvis-av-liv/70553847
  3. ^ Hanne Svarstad, Olav Aas: Skiftesjøen
  4. ^ Regjeringen.no: «Medisinsk sensasjon på Hardangervidda» Historier om skog, fjell og kulturlandskap (s. 17)
  5. ^ H.F. Stähelins nekrolog
  6. ^ Starzl m.fl. (1981). «Liver transplantation with use of cyclosporin a and prednisone.». N Engl J Med. 305 (5): 266-9. 
  7. ^ «Cyclosporine in severe ulcerative colitis refractory to steroid therapy.». N Engl J Med. 330 (26): 1841-5. 1994. PMID 8196726. 
  8. ^ Oppslag i felleskatalogen[død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Lenker på engelsk:

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ciklosporin&oldid=21856989»